Den hellige Henrik Dorie (1839-1866)

83. Den hellige Henrik Dorie (fr: Pierre-Henri) ble født den 23. september 1839 i Saint-Hilaire-de-Talmont i departementet Vendée i regionen Pays de la Loire i Frankrike. Han ble født midt på dagen i landsbyen Port de la Guittière. Han var den sjette av åtte barn av arbeideren Pierre Dorie og hans hustru Geneviève Bignonneau, som arbeidet på en gård i Saint-Hilaire di Talmont. De var ikke lærde, men svært fromme. Som tiåring ba Henrik om å få begynne på seminaret. Sognepresten i den lokale kirken var interessert i Henrik Dorie og anbefalte at han skulle begynne på gutteseminaret Bauduère d’Olonne i 1852. I oktober 1860 fortsatte han som 21-åring til presteseminaret i Luçon (1860-62).

Han levde et fromt liv og trivdes med studiene. Men han følte seg tiltrukket av misjonen og sluttet seg til «Det parisiske misjonsselskap» (Societas Parisiensis Missionum ad Exteras Gentes – MEP) eller Missions Etrangères de Paris. Han begynte den 14. juni 1862 på deres seminar i Rue du Bac i Paris. Hans sogneprest og hans foreldre var sterke motstandere av hans plan om å bli utenlandsmisjonær, men ingen klarte å avskrekke ham fra hans sterke ønske om å arbeide for sjeler i et fremmed land. Han ble presteviet den 31. mai i 1864.

Han ble utpekt til å arbeide i Mandsjuria, og for å komme seg dit, forlot han i 1864 Marseille og seilte til Egypt sammen med andre unge prester. Han var spesielt glad over å dra sammen med sin beste venn, den hellige p. Justus Ranfer de Bretenières MEP (1838-66), og de hellige Ludvig Beaulieu MEP (1840-66) og Martin Lukas Huin MEP (1836-66) var også i samme følge. I Kairo besøkte de moskeen og graven til Mohammed Ali, deretter dro de til Suez og gikk om bord i et skip til Østen. De stanset på Ceylon (nå Sri Lanka), hvor de sang for stedets fyrste, som var henrykt. Reisen fortsatte til Singapore, Saigon og Hong Kong, og han nådde til slutt sitt reisemål Yangzi i Mandsjuria den 28. oktober 1864.

I en bærestol ankom misjonærene til Seoul. De oppdager den enorme byen, et konglomerat av jordhytter tett mot hverandre langs smale gater som fløt av kloakk. I femten dager levde de skjult av biskopen i en rustikk hytte. Henrik Dorie var utpekt til det kristne samfunnet Sonkokni nær Yongin i provinsen Gyeonggi, som lå tolv kilometer unna, men for sikkerhets skyld fortsatte han å leve i skjul. Der studerte han det koreanske språket. Han var klar over risikoen for forfølgelse, og han regnet med at han risikerte å bli returnert til Kina. I det siste brevet han sendte til sine foreldre, uttrykte Kim (åndelig far), som koreanerne kalte ham, sin glede og håp for dette landet som han trodde snart ville bli et land med fred.

Etter et besøk av aggressive russere som truet hans land, utstedte regenten i Korea et dekret om forfølgelse. Den 23. februar 1866 ble den hellige biskop Simeon Berneux MEP satt i fengsel, og det ble avsagt dødsdom for ham og åtte andre misjonærer. Kort etter at Henrik Dorie fikk høre om dette, ble han også arrestert den 28. februar og kastet i fengsel. Alle misjonærene gjennomgikk hard tortur i fengselet.

I mellomtiden, den 2. mars, hadde patrene Charles Pouthié og Alexander Petitnicolas også blitt halshogd. Etter at biskop Berneux led martyrdøden, etterfulgte koadjutor-biskop Daveluy ham automatisk og ble den femte apostoliske vikaren av Korea. Men han hadde embetet i bare 23 dager før også han ble henrettet. Biskop Antonius Daveluy og patrene Peter Aumaître og Martin Lukas Huin ble halshogd den 30. mars 1866 i Galmaemot, en marinebase nær dagens Boryeong-si i provinsen Chungcheongnam-do, rundt ti mil fra Seoul. De ble etter eget ønske henrettet på Langfredag.

Bare tre misjonærer unnslapp massakren: Stanislas Féron, Adolphe Calais og Félix Ridel som flyktet til Kina, men returnerte til Korea i september sammen med den franske flåten i det fjerne Østen, ledet av kontreadmiral Pierre-Gustave Roze. Franskmennene gikk i land på øya Gangwha, brente det kongelige palasset og plyndret biblioteket. De kongelige arkivene ble tatt som bytte og ble siden oppbevart i Nasjonalbiblioteket i Paris, men ble «lånt ut» permanent til Korea i 2011. Gjengjeldelsen etter det franske angrepet rammet kristne koreanere, og tusenvis av dem døde, skutt, kvalt, druknet eller begravd levende, ikke medregnet de som døde av elendighet og kulde i fjellene. I 1870 reiste regenten en stele i Pyongyang hvor det var gravert på kinesisk: «De kristnes perverse sekt er ødelagt».

Den 4. desember 1866, i nærvær av biskopen i bispedømmet og femti prester, ble det feiret en stor symbolsk fest for Henrik Dorie i Saint-Hilaire-de-Talmont til ære. Den samlede kommuniteten sang Te Deum og utallige bannere vaiet over byen rundt en triumfbue.

Henrik Dorie var blant de 24 som døde i forfølgelsene mellom 1861 og 1867 som ble saligkåret den 6. oktober 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). 79 martyrer som døde mellom 1839 og 1846 var blitt saligkåret i 1925 av pave Pius XI (1922-39). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september. Henrik hadde tidligere minnedag på dødsdagen den 8. mars. I hjembispedømmet Luzon feires han den 23. september.