| Den hellige Hoel I Mawr av Bretagne (~491-544) |
Den hellige kong Hoel I Mawr (bret: Meur) (den Store) av Armorica (Bretagne) (Hoeloc, Eloe; wal: Hywel; eng: Howel; lat: Hovelius) ble født rundt år 491 i Bretagne. Han var sønn av kong Budic II av Bretagne (ca 460-545) (wal: Buddig; eng: Budick; lat: Budicius), som ble kalt med sin tittel Emyr Llydaw («keiser av Bretagne») av waliserne. Kong Budic II var gift med en søster av den engelske High king Arthur, som altså var Hoel Mawrs onkel. Da hans fetter Riwal røvet til seg tronen i Bretagne, forlot han landet sammen med sin far og hele kongefamilien samt den bretonske flåten og søkte tilflukt ved hoffet til kong Aircol Lawhir [Aergol] av Dyfed. Der giftet Budic seg med sin andre hustru Anowed, søster av den hellige Teilo av Llandaff.
Men Hoel var altså hans sønn fra første ekteskap, og han tilbrakte barndommen ved hoffet i Dyfed. Han tilbrakte også mye tid ved hoffet til kong Arthur, og selv om han vendte tilbake til Bretagne da hans far ble kalt tilbake dit, var han snart tilbake for å hjelpe sin onkel Arthur i kampen mot sakserne.
Hoel giftet seg med den hellige Pompea (Pompaea, Pompaïa; fr: Pompée; bret: Koupaia, Coupaia, Copaja), som i noen kilder også kalles Alma (Pompea) av Domnonée eller til og med Almapompa. Hun var søster av fyrst Rigald (Rigual, Riwall, Riwal) av Domnonea (fr: Domnonée) (ca 500-20). Blant Pompeas sønner var den hellige Tudwal av Tréguier (fr: Tudgual, Tugual, Tudual [deformert til Tugdual], alias Pabu; eng: Theowald), som ble født rundt 528 i Wales, og en av hennes døtre var den hellige Sewa (fr: Sève; bret: Seo). En annen sønn skal ha vært den hellige Leonorius (Lunarius; fr: Léonore, Lunaire, Lormel, Lourmel) som noen kilder imidlertid sier at er en rent legendarisk skikkelse. I Tudwals biografi navngis ikke hans far, men de fleste kilder sier at Pompea var gift med kong Hoel I Mawr. Kongefamilien i Bretagne hadde blitt tvunget til å søke tilflukt i Wales, så Pompeas og Hoels barn ble født der.
Hoel kunne imidlertid vende tilbake til skitt eget kongerike, hvor kong Tristram av Lyonesse skal ha hjulpet ham til seier i en bretonsk borgerkrig. Hoel styrte trolig sammen med sin aldrende far i Cornouaille, og de skal ha død omtrent samtidig (544/45). De ble etterfulgt av Hoels eldste sønn, Tewdwr Mawr. Romanforfattere har forvandlet Sir Howel til en ridder av Det runde bord, og siden det meste av vår informasjon om ham stammer fra disse og senere kilder, hersker det en viss tvil om hans historisitet.
Han hadde grunnlagt en kirke i Llanhowell [Llanhowel] i Dyfed, og det var i dette kongeriket og denne kirken han senere ble æret som helgen. Vi kjenner ikke noen minnedag for ham. Han opptrer blant de walisiske helgenene som Hywel Faig eller Farchog (ridderen) og skal være gravlagt i Llantwit Major (Cor Illtyd). Han skal ha vært far til Derfel Gadarn, Dwywai, Arthfael og Hywel Fychan.