Den hellige Hyacint Odrowaz (lat: Hyacinthus) het i virkeligheten Jacek (Iazech eller Jacko), som er en polsk diminutivform for Jakob. Det var en av hans biografer som endret hans navn til Jacinthus, «Hyacint», og dette navnet er han senere blitt kjent under. Han ble født i 1185 på slottet Grosstein (nå Kamien Slaski) i det polske hertugdømmet Oppeln (Opole) i Schlesien i Polen. Han var sønn av Eustachius Konski i greveslekten Odrowaz. Han studerte i Kraków, Praha og Bologna, hvor han tok doktorgrader i jus og teologi og ble presteviet. Da han kom tilbake til Kraków, var hans onkel Ivo Odrowaz [Konski] valgt til byens biskop, og han utnevnte nevøen til kannik ved domkirken der.
Rundt 1218 reiste Hyacint til Roma i et kirkelig ærend sammen med biskop Ivo og to ledsagere. Den ene, den salige Ceslas (pl: Czeslaw) var muligens hans bror, og den andre var en annen ung adelsmann, Hermann den Tyske. I Roma møtte han den hellige Dominikus og ble dramatisk omvendt av ham og mottok undervisning. Sammen med Ceslas fikk han ordensdrakten av ordensgrunnleggeren i Santa Sabina i Roma og ble dominikaner (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP). Det skjedde i 1220 og de to brødrene var blant de første som mottok ordensdrakten av Dominikus. Etter novisiatet avla de ordensløftene.
I 1221 sendte Dominikus dem nordover sammen med en liten gruppe ledsagere som misjonærer for ordenen, og Hyacint ble utnevnt til gruppens superior. På veien nordover kunne han grunnlegge et kloster i Friesach i Kärnten i Østerrike, det første dominikanerklosteret i det tyske språkområdet, hvor Hermann den Tyske ble prior. Deretter dro Hyacint høsten 1222 til Kraków. Biskop Ivo ga samme år nevøens orden Treenighetskirken og et stort kloster i Kraków, og det ble det første dominikanerklosteret i Polen. Siden skulle Hyacint grunnlegge ytterligere fire klostre i landet, blant annet i Sandomierz og Plock ved Vistula i Morava. Ceslas dro til Praha og forkynte i Bøhmen, Schlesien og Pommern.
Mange unge menn sluttet seg til Hyacint, og han ble leder for den polske ordensprovinsen, som omfattet Polen, Russland, Bøhmen, Morava (Mähren), Brandenburg, Schlesien, Preussen og Pommern. Fra sine klostre misjonerte Hyacint i nesten førti år i hele Øst-Europa og foretok mange misjonsreiser til Russland, Preussen og Litauen og virket med stor iver for Kirken. Han grunnla klostre i Riga, Lvov (i dag Lviv i Ukraina; tysk: Lemberg) og Kiev (i dag Kyjiv) i 1223, men det varte ikke lenge, og i Danzig (Gdansk) i 1226. Fra 1229 til 1233 levde han i Kiev.
I de dager var Kraków en by med mye umoral, men Hyacint var like veltalende som Dominikus selv, og hans forkynnelse endret hjertene og livene til mange. Selv adelsfolk ble ydmyke, og langvarige krangler ble gjort opp. Hyacint ønsket heller å omvende menn og kvinner ved ordets kraft enn av tegn og mirakler. Hans apostoliske og undervisende arbeid var betydelig, men hans biografer gjør mest ut av at han fikk ry som undergjører, og med Guds hjelp skal han ha leget syke, vekket opp døde og spådd om fremtiden. Tradisjonen sier også at han gjorde sitt beste for å holde miraklene skjult.
Et av de best kjente av de mange miraklene som tilskrives ham, forteller at mot slutten av hans liv sendte en adelskvinne sin sønn for å be Hyacint komme for å omvende hennes tjenere og forpaktere. Men den unge mannen druknet da han krysset en elv på veien. Liket ble brakt til Hyacint, som tok hans hånd, ba og oppvakte deretter mannen fra de døde. Dette skal ha skjedd i 1257. En annen legende forteller at han skal ha reddet Kiev fra tatarenes ødeleggelse med en monstrans og en Maria-statue.
Hyacint ble på 1500-tallet tilskrevet utstrakte misjonsreiser, som det ikke finnes noen solide bevis for. De skal ha ført ham til Pommern, Preussen, Danmark, Sverige, Norge, Russland; til Svartehavet, Tibet og grensen mot Kina, men nærmere enkeltheter er ukjent. Han kan dermed ha vært den første dominikaner som satte sin fot på nordisk jord, men de sagalignende beretningene inngir ikke all verdens tillit. Alle forsøk på kristent apostolat i Øst-Europa ble hindret av mongolinvasjoner i 1238 og senere.
Utbrent av det harde arbeidet døde Hyacint i Kraków den 15. august 1257, på festen for Marias opptakelse i himmelen, etter å ha deltatt ved matutin og messen og mottatt de siste sakramentene. Han ble gravlagt i dominikanerkirken i Kraków. Den viktigste kilden for hans liv er den biografien som den hellige Stanislas av Kraków skrev en gang etter 1352.
Han ble helligkåret den 17. april 1594 av pave Klemens VIII (1592-1605) – den første helligkåringen som er registrert i Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum etter at den daværende Rituskongregasjonen ble opprettet den 22. januar 1588. Dette var på en tid da den polske katolisismens konsolidering og kampanjen mot protestantismen hadde nådd et høydepunkt. Hans minnedag var først 16. august, men har siden 1913 har den vært 17. august. Etter kalenderrevisjonen i 1969 har han vært henvist til lokale og spesielle kalendere. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han æres som Polens apostel og kalles også Nordens apostel.
Han fremstilles som dominikanermunk med monstrans, ciborium, Maria-statue, kalk og bok. I dominikanerkirken Santa Sabina i Roma, som i 1219 ble gitt til Dominikus av pave Honorius III (1216-27), finnes det et veggmaleri av Taddeo Zuccaro (1529-66) som viser Dominikus gi ordensdrakten til to unge menn. De to er Hyacint og hans bror Ceslas. Den eldste, men lite troverdige biografien ble skrevet rundt et århundre etter hans død av en Stanislas i Kraków. En del av hans relikvier befinner seg i dominikanerkirken i Paris.