Den salige Johannes Huguet y Cardona (sp: Juan; kat: Joan) ble født den 20. januar 1913 i Alaior på øya Menorca i regionen Balearene (kat: Illes Balears; sp: Islas Baleares) i Spania. Han kom fra en dypt hengiven katolsk familie. Han begynte på gutteseminaret i en alder av elleve år, og han utmerket seg i sine studier og ble kjent for fromhet, vennskap og enkelhet. I 1933 flyttet familien til Ferrerías på Menorca, hvor seminaristen engasjerte seg i aktivt pastoralt arbeid blant de unge i sognet.
Etter å ha studert ved seminaret i Barcelona, ble Huguet presteviet for bispedømmet Menorca den 6. juni 1936 i Barcelona, 23 år gammel. Han ble presteviet av erkebiskop Manuel Irurita Almándoz av Barcelona, som også skulle dø som martyr i slutten av året. Han sang sin første høytidelige messe i Ferrerías den 21. juni, som det året var festen for Jesu Hjerte. I prekenen kunngjorde han at han var klar for martyriet, fordi han hadde fått et forvarsel om det for mange måneder siden.
Han ble utnevnt til kapellan i nettopp sognet Ferrerías på Menorca. I de få ukene med tjeneste som den unge presten fikk, vant han hjertene til alle. Folk så straks hans store godhet, og han var ydmyk, hardt arbeidende og munter.
Om kvelden den 23. juli, seks dager etter utbruddet av borgerkrigen, kom den republikanske brigade under Pere Marquès Barber, militærguvernør av Menorca, til Ferrerías. Marquès ga flere borgere, inkludert p. Huguet, ordre om å melde seg for ham i rådhuset. Da han så den unge p. Huguet, ga Marquès ham ordre om å ta av seg sin sutan.
Da han gjorde det, falt hans rosenkrans ut. Marquès grep den foraktelig og rettet en pistol mot p. Huguet og sa: «Spytt på den! Hvis du ikke gjør det, dreper jeg deg». Huguet ristet rolig på hodet, løftet sine øyne opp mot himmelen og strakte armene ut til siden. Med sterk og selvsikker stemme ropte han: «Leve Kristus Kongen!» (¡Vivo Cristo Rey!). Marquès skjøt den unge presten to ganger i hodet. Selv om han ikke døde straks, fikk han aldri bevisstheten tilbake. Han døde innen en time, omgitt av sine foreldre og etter å ha mottatt den siste olje.
Han døde bare fordi han var en prest, han var ikke involvert i politikk, og forsto seg heller ikke på det, vi tror at han ikke brydde seg, i hvert fall snakket han aldri om politikk offentlig. Han hadde ingen fiender og døde ikke for en personlig vendetta, men det ble ansett som en fryktelig forbrytelse å være prest, også en ung prest som nettopp var blitt ordinert. Da han ble arrestert, gjorde han ikke motstand, og han forsøkte heller ikke å forsvare seg. Hans mor var vitne til mordet på sønnen.
Bispedømmets informativprosess ble åpnet den 25. juni 1953, og dekretet om gyldigheten av prosessen ble utstedt den 14. februar 1997. Sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 1998. Den 10. mai 2012 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Men ved en feil sto han ikke på listen over dekreter, så det ble offentliggjort først i neste runde med dekreter den 28. juni 2012.
Den unge martyren p. Johannes ble saligkåret av pave Frans den 13. oktober 2013 i Tarragona i provinsen av samme navn i regionen Catalonia i Spania sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig». Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Minnedag for alle de 522 er 6. november.
Kilder: newsaints.faithweb.com, es.catholic.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 7. november 2013