Den hellige Johannes Wacienga ble født den 23. juni 1390 [1403 og 1412 oppgis også som fødeår] i en liten landsby ved Kęty (Kanty, Kenty) ved Oswiecim (Auschwitz) i bispedømmet Kraków i Schlesien i Polen. Området var blitt annektert av keiser Karl IV (1346-78) etter at det var oppgitt av kong Kasimir III av Polen (1333-70). Johannes kalles oftest Johannes av Kęty (Johannes Cantius), men noen ganger Johannes av Kraków. Hans foreldre var Stanislas og Anna fra en velstående og from landsens familie. Han fikk sin første utdannelse i hjembyen, og foreldrene så at han var like kvikk og intelligent som han var god, og de hadde råd til å sende ham for å få en utdannelse ved Det jagellonske universitetet i Kraków.
Han imponerte snart sine professorer og kollegaer med sitt vennlige og tiltalende vesen. Han var alltid lykkelig, men alvorlig, ydmyk og god, og han vant hjertene til alle som kom i kontakt med ham. Han gjorde det også svært godt i studiene i filosofi og teologi, og tok først bachelor-graden og deretter mastergraden. Han ble doktor i filosofi i 1418, og det meste av sitt liv levde han som lærer ved det samme universitetet. Han ble presteviet rett etter at han var ferdig med studiene og ble kannik i stiftet St. Florian i Kraków. Han aksepterte stillingen som rektor for den prestisjefylte klosterskolen for «Regelbundne kanniker av Den hellige Grav» i Mieschow. Det at en slik skole tilbød ham en slik stilling i hans relativt unge alder, var et bevis på Johannes' eksepsjonelle intelligens og talenter. Det var i undervisningen av de unge novisene der at han fikk et fast fundament i den hellige Augustins skrifter og spiritualitet.
Da han hadde undervist i åtte år på klosterskolen, ble det i 1429 en stilling ledig ved filosofiavdelingen på Det jagellonske universitetet i Kraków. Johannes vendte straks tilbake til Kraków for å ta denne stillingen. Han tok opp sin residens på universitetet, hvor han forble til sin død. Han ble etter hvert dekanus på det filosofiske fakultetet. På universitetet var kongens barn blant hans studenter. Samtidig studerte han teologi i tretten år og tok til slutt doktorgraden også i dette faget. Etter at hans mentor, den eminente teologen Benedykt Hesse, døde overtok Johannes ledelsen av universitetets teologiske fakultet.
I en periode ble han fjernet fra sin stilling og utnevnt til sogneprest i Olkusz, det sies at han var tvunget til det på grunn av akademisk misunnelse. Selv om han var målbevisst og energisk, hadde han ikke særlig suksess. Sognebarna likte ham ikke, og selv var han redd for ansvaret i stillingen, og etter åtte år ble han kalt tilbake til universitetet som professor i Den hellige Skrift. Men da hadde han vunnet hjertene i menigheten, og hans sognebarn gråt da han dro.
På en tid da Johann Hus utøvde stor innflytelse, utmerket Johannes seg ved sin trofasthet mot ortodoks doktrine og hans vennlighet mot sine motstandere. Han lærte sine studenter at de skulle kjempe mot all falsk lære, men understreket nødvendigheten av å vise selvbeherskelse og god oppførsel i kontroverser. Han ble aktet så høyt at lenge etter hans død ble hans kappe brukt hver gang en ny doktor skulle kreeres ved universitetet. Han produserte mer enn 18.000 sider med teologiske avhandlinger, selv om bare 26 bind er bevart.
Johannes var en velkommen gjest ved adelens bord, men han likte ikke når deres fine manerer ikke alltid var i samsvar med et kristent menneskesyn. En gang var han invitert til middag hos en fyrste, men tjenestefolkene slapp ham ikke inn i det de anså som hans alt for enkle klær. Johannes gikk hjem uten å klage og tok på sin beste dress. Nå slapp han inn. Under måltidet sølte en klosset kelner saus på dressen. Johannes beroliget den forskrekkede mannen: «Det er helt i orden. La dressen min smake på den gode sausen. Det var jo først og fremst den som var invitert».
Men han var også kjent for sin grenseløse nestekjærlighet mot de fattige i byen. Dette startet allerede som student. En gang han hadde gitt bort hele sitt måltid til en tigger, fulgte de andre studentene hans eksempel. Hver gang en tigger banket på døren, ropte den som åpnet: «En fattig har kommet!» Og alle andre svarte i kor: «Jesus Kristus har kommet!» og bød ham til bords.
Johannes var kjent for sin ekstreme fattigdom og askese, sov rett på golvet og spiste aldri kjøtt. Når noen advarte ham og ba ham passe på helsen, påpekte han at ørkenfedrene levde svært lenge til tross for et asketisk liv. Hemmeligheten bak hans enkle liv var at han anså seg selv bare som en pilegrim på jorden, mens det sanne livet skulle komme i evigheten. Derfor dro han også i løpet av livet på fire pilegrimsreiser til Roma og en til Jerusalem, alle til fots med bagasjen på ryggen. Redsel var et ukjent begrep for pilegrimen. I Jerusalem våget han å preke for muslimene, noe som hadde kostet mange før ham livet. Men hans hjertelige åpenhet gjorde at man ikke så hans tale som provoserende, men lot ham gå.
Johannes regnes som tyvenes skytshelgen. Det skyldes denne rørende legenden, som høres ut som en anekdote hans studenter har diktet opp om ham:
På en av sine pilegrimsreiser til Roma ble han overfalt av banditter og frarøvet alle pengene sine. På spørsmål om han ikke hadde gjemt unna noe, svarte han benektende. Men da røverne var gått, oppdaget han noen småmynter i en lomme. Da løp han etter dem og ba om unnskyldning for at han hadde løyet for dem. Røverne ble så rørt at de ga tilbake alt det de hadde tatt fra ham og lovte å endre sine liv.
Det ble meldt om flere mirakler Johannes skulle ha gjort, og da det begynte å gå rykter om at han var døende, brøt det ut sorg i Kraków. Han sa til dem som pleiet ham: «Ikke bry dere om dette fengselet som forfaller, men tenk på sjelen som nå skal forlate det». Han døde den 24. desember 1473 i en alder av 83 år og ble gravlagt i universitetskirken St. Anna.
Fra første stund nøt han ry som helgen og undergjører, men hans saligkåringsprosess ble ikke åpnet før 150 år senere. Han ble saligkåret den 28. mars 1676 ved at hans kult ble stadfestet av pave Klemens X (1670-76) og helligkåret den 16. juli 1767 av pave Klemens XIII (1758-69). Han æres spesielt i sitt hjemland Polen, og hans kult har bare blitt sterkere siden Johannes Paul II (1978-2005), den tidligere erkebiskopen av Kraków, besteg Peters stol i 1978.
Hans minnedag ble satt inn i den romerske kalenderen i 1770. Den ble tidligere feiret den 20. oktober, men etter kalenderrevisjonen i 1969 feires han nå den 23. desember, og hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans bolig og privatkapell på det tidligere universitetsområdet i Kraków er fortsatt bevart. I kunsten fremstilles han som prest med kors og monstrans, ofte også med en Mariaåpenbaring. I 1737 ble han utnevnt til skytshelgen for Polen og Litauen av pave Klemens XII (1730-40).
Kilder: Attwater (dk), Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Bentley, Lodi, Butler, Butler (XII), Benedictines, Delaney, Bunson, Engelhart, Schnitzler, Schauber/Schindler, Dammer/Adam, Index99, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, Heiligenlexikon, societycantius.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden - Opprettet: 2000-05-14 21:40 - Sist oppdatert: 2005-12-22 22:05