En av de 205 salige martyrene av Japan
Den salige Johannes Baptist Machado [Maciado] ble født i 1580 (eller 1581) i Angra på øya Terceira i Azorene i Portugal. Som barn hørte han sin mor fortelle historier om India og Japan - den hellige Frans Xaviers brev var nylig publisert og var svært populære i Portugal. Disse historiene gjorde at gutten utviklet et lengsel etter å gå i denne store misjonærens fotspor. Han studerte hos jesuittene i Coimbra i Portugal, og den 10. april 1597 gikk han selv inn i Jesu Selskap og ble jesuitt (Societas Iesu - SJ) i Coimbra.
I 1599 fullførte han sitt novisiat, og i 1601 ble han sendt fra Lisboa til Goa i India, hvor han gjorde unna sine studier i filosofi. Deretter dro han til Macao for sine teologistudier, og der ble han presteviet. I 1609 ble han sendt til misjonen i Japan. Den 29. juni 1609 kom han til Nagasaki, og i fem år arbeidet han blant de japanske kristne i og rundt hovedstaden Miyako (i dag Kyoto). Men i 1614 utstedte shogunen Tokugawa Iyeyasu, som i kristne annaler er bedre kjent som Daifu Sama, et dekret som foreskrev forvisning av alle misjonærer, ødeleggelse eller stengning av alle kirker, konfiskering av kirkelig eiendom og forbud mot den kristne tro.
Etter dette reiste rundt hundre av jesuittmisjonærene til Manila på Filippinene eller Macao i Kina, og Johannes Baptist Machados overordnede ba også ham om å forlate Japan. Men han insisterte på å bli, og sammen med rundt 20 ordensbrødre tok han en stor personlig risiko ved å bli igjen for å gjøre tjeneste for de japanske kristne. I de neste tre årene opplevde han sorgen over å se mange kristne gi opp sin tro under trusselen om forfølgelse, men han hadde også tilfredsstillelsen av å se at utallige japanere forble trofaste i den tro de hadde adoptert. I det meste av denne perioden bodde han i Nagasaki og omegn, lå i dekning om dagen og reiste i forkledning om natten.
I april 1617 planla han å reise til leprakolonien på en av Goto-øyene, hvor det var mange katolikker. Hans venner i Nagasaki prøvde å overtale ham til å la være, for de visste at spioner var stasjonert i havnen og at alle som kom og reiste, ble kontrollert. Men likevel måtte p. Machado besøke sine kristne. Han kom til kolonien den 21. april, og de kristne strømmet til for å hilse ham. Han besøkte deres beskjedne boliger og feiret messe for dem. Men uten at han visste det hadde spioner fulgt ham svært nøye. Neste dag, den 22. april, ble han arrestert, lagt i lenker og tatt med tilbake.
Han ble først tatt med til Omura nord for Nagasaki, og deretter overført til Kori, hvor den salige fransiskanerpateren Peter av Himmelopptakelsen (av Cuerva) satt arrestert. Begge ble holdt fanget i hjemmet til en lavere tjenestemann ved navn Tomonaga, en frafallen kristen og bror av en jesuittprest. Tomonaga tillot ikke bare at de to prestene feiret messen daglig, men besøkte dem også ofte og snakket med dem. Etter litt over tre uker i husarrest kom en sorgtung Tomonaga til dem den 22. mai, som var Treenighetssøndag, og med tårer i øynene informerte han dem om at de skulle dø samme ettermiddag. Mens Tomonaga gråt av sorg, sang prestene hymner av glede og pris til Gud. P. Machado fant noen minutter for å skrive noen siste få ord til sin superior, blant annet: «Jeg har akkurat mottatt de gode nyhetene at jeg skal dø av kjærlighet til min kjære Herre. Jeg ofrer mitt liv og hele mitt hjertes kjærlighet til Ham».
Den ettermiddagen ba p. Machado og p. Peter sammen allehelgenslitaniet og litaniet til Maria. Deretter ble de ført til en skogkledd ås utenfor byen. Begge bar et krusifiks og hadde øynene festet på Kristi skikkelse på korset. Bøddelen sto klar og ventet. Etter at prestene hadde hørt hverandres skriftemål, knelte p. Peter ned og la hodet på blokken for å motta det dødelige hogget. Deretter var det p. Machados tur, og det var nødvendig med tre hogg før hodet var skilt fra kroppen. Det var den 22. mai 1617. Ved sin død var han 37 år og hadde vært jesuitt i 20 år. Mindre enn seks måneder senere vendte Tomonaga tilbake til den kristne tro og led selv martyrdøden.
Johannes Baptist ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 3 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».
De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Johannes Baptists minnedag er dødsdagen 22. mai. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.