95. Den salige Johannes Choe Hae-seong, også kalt Yang-bak, koreansk legmann, ble født i 1811 i Hongju i Chungcheong-do i Sør-Korea. Han var en slektning av den hellige Frans Choe Gyeong-hwan (1805-39), som led martyrdøden i 1839. Hans familie bodde opprinnelig i Darakgol i Hongju i Chungcheong-do (nå: Nongam-ri i Hwaseong-myeon i Cheongyang-gun i Chungnam). Hans bestefar ble arrestert under Shinyu-forfølgelsen i 1801 og dømt til eksil. Hele familien flyttet til eksilstedet og bodde der. Det var der at Johannes Choe ble født og vokste opp.
Johannes Choe lærte katekismen da han var gutt. Han var vennlig og ærlig. Han flyttet med familien til Seoji i Wonju i Gangwon-do (nå: Songok 2-ri i Buron-myeon i Wonju-si i Gangwon-do) for å ha mer frihet til å praktisere sitt religiøse liv. Han dannet en liten kristen landsby der. Han levde ut sine kristne forpliktelser med lidenskap og holdt sin sjel hellig og ren. Selv om han var fattig, overså han aldri dem som var i større nød enn ham. Han oppmuntret ofte de troende ved å si: «Det er sannelig et stort privilegium å dø for Herren».
Da en misjonær kom til Seoji og administrerte sakramentene, følte Johannes en ubeskrivelig glede og var full av glød for kjærlighet til Gud. Johannes Choe ble utnevnt til kateket for den kristne landsbyen Seoji på grunn av hans dype hengivenhet og dyder. Da han ble fermet (konfirmert), demonstrerte han at han hadde mottatt Den Hellige Ånds syv gaver fordi han var full av nåde og fylt med en sterk lengsel etter martyrdøden. Da Gihae-forfølgelsen brøt ut i 1839, brakte Johannes Choe sine foreldre og familien til et tryggere sted. Han ble arrestert da han dro hjem for å bringe de religiøse bøkene. Politiet slo ham med en jernpisk for å tvinge ham til å avsløre hvor andre katolikker holdt til, men han ga ikke etter. Mens han led fryktelig og med hele kroppen dekket av sår, så han med sjelens øyne Jesus gå til Golgata mens han bar et tungt kors på skulderen.
Johannes Choe ble tatt med til den øverste funksjonæren i Wonju, hvor han ble avhørt og torturert igjen for å tvinge ham til å røpe andre katolikker. Men han nektet å angi dem. Funksjonæren spurte: «Er det sant at du tror på en ond religion?» Han svarte: «Jeg tror ikke på en ond religion, jeg tror bare på katolisismen som tilber Herren». Han ble satt i fengsel, og noen dager senere var det tid for en ny omgang med avhør. Funksjonæren prøvde hardt å friste ham til å svikte Gud, men han sa: «Jeg kan ikke svikte Herren og lyve, selv om du tilbyr meg hele landsbyen Wonju».
Deretter ble han ofte tatt ut av fengselet til fryktelige avhør og tortur foran guvernøren eller en høy offiser. Likevel klaget han aldri og ba hele tiden til Jesus og Maria om hjelp. De torturerte ham ved å vri hans ben, og hans kropp var fullstendig brutt i stykker. Han besvimte gjentatte ganger, men fikk tilbake bevisstheten hver gang. En dag da han ble brakt til den øverste funksjonæren for avhør, sa han: «Hvis jeg ønsker å bevare mitt korte liv på jorden, vil min sjel dø for alltid. Derfor kan jeg ikke svikte Herren. Hvis noen har lovt å dø for kongen og rettferdigheten, og svikter ham, er han en forræder. Jeg har lovt å tilbe Herren, så hvordan kan jeg svikte ham bare av frykt for straff?»
Da ble funksjonæren rasende og ga ordre om en mer grusom straff. Igjen ble kroppen slått til blods, men hans sjel jublet. Etter at han ble sendt tilbake til fengselet, var han fristet en stund, men han prostrerte for Herren Jesus. Han ba til ham og overvant sin svakhet. Fred og åndelig glede fylte hjertet igjen. Til slutt ble han dømt til døden. Han ble halshogd og døde som martyr den 6. september 1839 (den 29. juli etter månekalenderen) i Wonju i Gangwon-do. Han var 28 år gammel.
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014