Den hellige Josef (ru: Iosif; Иосиф) levde på 1300-tallet i Russland. Han var alvorlig syk og vendte seg til Gud i bønn og avla løfte om at hvis Herren ga ham helsen tilbake, ville han til gjengjeld så lenge han levde tjene brødrene i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Da Josef hadde fått helsen tilbake, trådte han inn i huleklosteret, mottok den monastiske tonsuren og begynte et liv i faste og bønn hvor han tjente brødrene med kjærlighet. Etter sin død ble han gravlagt i De fjerne hulene.
Hans minnedag er 4. april. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».