Den hellige Josef av Palestina (d. ~356)

Den hellige Josef (Joseph, Josepos) ble født på begynnelsen av 300-tallet (?) i Tiberias ved Galileasjøen i Palestina, som også kalles Genesaretsjøen eller Tiberiassjøen (arab: Bahr Tubariya; hebr: Yam Kinneret). Pålitelige opplysninger om Josef finnes bare hos den hellige Epifanius av Salamis (Epiphanios) (ca 315-403),1 som sier at han var en velkjent jøde.

Josef tilhørte bibelskolen i Tiberias i Galilea. Dette var en av flere bibelskoler som var etablert av jøder etter ødeleggelsen av templet i Jerusalem. Skolen i Tiberias utdannet de såkalte masoretene, dyktige skribenter som lagde avskrifter av den hebraiske Bibelen. Masoretene utarbeidet et system for grammatikk og uttale, for å «standardisere» det som inntil da var blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon.

Opprinnelig hadde tekstene vært nedskrevet som konsonanttekst, mens vokalene ble overlevert muntlig. Men etter hvert var det mange jøder som ikke lenger var fortrolige med hebraisk, og forståelsen av konsonantteksten sto i fare. For å beskytte teksten utviklet masoretene et skriftlig vokalsystem. De var meget nøye med ikke å gjøre endringer i den opprinnelige teksten, så de utviklet derfor vokalsystemet som prikker og streker som ble tilføyd over, under og midt i bokstavene i konsonantteksten.

Josef steg i gradene til han var apostolos (assistent) for den store jødiske rabbien Hillel (Hellel). Etter langvarig indre motstand ble Josef rundt 326 kristen, en versjon sier at han var sterkt beveget av at rabbi Hillel omvendte seg til kristendommen på dødsleiet. En annen versjon sier at han ble omvendt på grunn av den misjonsaktiviteten som keiser Konstantin I den Store (306-37; enekeiser fra 324) rettet mot Det hellige Land.

Hans jødiske menighet slo ham og kastet ham i en elv, men han nektet fortsatt å avsverge sin nye tro. Han var høyt skattet av keiser Konstantin, som ga ham rang som greve (comes) med myndighet til å bygge kirker i Galilea. Til tross for mye motstand bygde han kirker i Tiberias, Nasaret, Kapernaum, Skytopolis og Diocaesarea, og han viet seg til å spre troen i Det hellige Land. Senere trakk han seg tilbake til Skytopolis i Galilea (arab: Beisan; hebr: Bet-Shean). Han kjente personlig Epifanius av Salamis og Eusebius av Vercelli (ca 283-371) og andre flyktninger fra arianerne. Eusebius bodde i Josefs hus mens han var forvist til Skytopolis, men han forteller oss ingenting om sin vert. Epifanius skrev imidlertid Josefs biografi.

Josef døde en gang etter år 356. Hans minnedag er 22. juli og hans navn står i Martyrologium Romanum.