Den salige Johannes Slezyuk (1896-1973) |
Den salige Johannes Slezyuk [Sleziuk] (Ivan) ble født den 14. januar 1896 i landsbyen Zhyvachiv i oblast (distriktet) Stanislaviv (siden 1962 Ivano-Frankivsk) i Vest-Ukraina. Han tilhørte den gresk-katolske «unerte» Kirken i landet. Etter at han fullførte eparkiets (bispedømmets) seminar i 1923, ble han presteviet. Han tjente som kateket og åndelig veileder i Stanislaviv. I april 1945 viet den salige biskop Gregor Khomyshyn ham til sin koadjutor-biskop med etterfølgelsesrett i tilfelle bolsjevikene kom til å arrestere eller drepe ham selv. Senere i april ble biskop Gregor arrestert.
Men kort etter, den 2. juni 1945, ble biskop Johannes selv arrestert, og et år senere ble han dømt til ti års fengsel. Han ble deportert til en arbeidsleir i Vorkuta i Russland. I begynnelsen av 1950 ble han overført til arbeidsleirene i Mordovia i Russland. Etter at han ble løslatt den 15. november 1954, vendte han tilbake til Stanislaviv, hvor han utførte sine plikter som administrator av eparkiet. I 1962 ble han arrestert for andre gang og ble stilt for retten sammen med den salige biskop Simeon Lukac, som også var undergrunnsbiskop. Han ble dømt til fem års fengsel i en leir med strengt styre.
Etter sin løslatelse den 30. november 1968 bispeviet han basilianeren Sofron Dmyterko, som overtok administrasjonen av eparkiet. Etter løslatelsen måtte Johannes ofte gå til KGB for regelmessige «samtaler»; den siste fant sted to uker før hans død. Han ble da innlåst i et spesielt rom, hvor han måtte være i to timer uten å se noen. Deretter slapp han fri, men han hadde vanskeligheter med å gå, var svimmel og svært rød i ansiktet. Han følte seg helt utslått og ble liggende i sengen, hvor han døde to uker senere, den 2. desember 1973 i Ivano-Frankivsk, som den siste av de saligkårede ukrainske martyrene. Biskop Sofron sa senere at det var sterk mistanke om at KGB brukte stråling for å kvitte seg med enda en unert biskop.
Den 24. april 2001 ble dekretet som anerkjente hans og andre ukraineres martyrium (gruppen den salige Nikolas Carneckyj og hans 24 ledsagere) promulgert i Vatikanet av Helligkåringskongregasjonen i nærvær av pave Johannes Paul II (1978-2005). Dermed fikk de tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og veien til saligkåring var åpnet. Gruppen består av åtte biskoper, seks sekularprester, syv ordensprester, tre ordenssøstre og en legmann.
De ble saligkåret den 27. juni 2001 av pave Johannes Paul II under hans besøk i Ukraina. Deres minnedag er 2. april, Nikolas Carneckyjs dødsdag. Samtidig ble to andre gresk-katolske ukrainere, en rutensk biskop og to latinske katolikker også saligkåret.