| Den hellige Svithun. Statue, Stavanger domkirke |
Den hellige Svithun (Swithun, Swithin, lat: Swithunus) ble født rundt år 800. Han ble i 852 utnevnt til biskop av Winchester, den nest viktigste stillingen i den angelsaksiske kirken etter erkebiskopen av Canterbury. I løpet av Svithuns ti år som biskop konsoliderte Wessex sin posisjon som det viktigste kongedømme i det angelsaksiske England. Men landet ble også utsatt for de første sporadiske, men illevarslende angrepene fra vikingene, som skulle herje England så ofte i det neste århundret.
Svithun døde den 2. juli 862, men han ble ikke gravlagt inne i katedralen, slik skikken var for biskoper. På dødsleiet hadde han bedt om å bli gravlagt på kirkegården like utenfor vestporten til Old Minster, «der forbipasserende kan tråkke over graven og regndråpene fra takskjegget dryppe på den», slik munken William av Malmesbury (d. 1143) skriver. Den hellige Ethelwold (d. 984) ble biskop av Winchester i 964 og innførte benediktinermunker for å danne det første monastiske domkapitlet i England. Han la planer om å overføre Svithuns relikvier fra graven, som i mellomtiden hadde forfalt, til den utvidete katedralen. Dette skjedde den 15. juli 971. Høytideligheten ble forsinket av et usedvanlig kraftig regnvær, noe som ble sett på som en manifestasjon av Svithuns krefter. På translasjonsdagen skjedde det uvanlig mange helbredelser som ble erklært for mirakuløse, noe som ga Svithun et stort ry som helbreder, og han ble helligkåret ved folkelig akklamasjon – dette var før paven forbeholdt seg eneretten til helligkåringer.
I 1066 kom the Norman Conquest – normannernes invasjon av England. Vilhelm Erobreren innsatte sin nevø Walkelin som ny biskop av Winchester, og han begynte straks byggingen av en ny katedral i normannisk-gotisk stil. Svithuns relikvier ble overført dit i 1093. Omkring 1207 ble katedralen utvidet, og Svithuns relikvier ble lagt i et nytt og praktfullt utsmykket skrin. Skrinet ble et populært pilegrimsmål i middelalderen. Skrinet ble ødelagt ved reformasjonen i 1538, men Svithuns relikvier ble antagelig gravlagt under det. Men det som kong Henrik VIII ikke røvet, ble grundig ødelagt av Cromwells fanatiske tilhengere i borgerkrigen midt på 1600-tallet. Skrinet ble restaurert i 1962. Fra den første translasjonen til ødeleggelsen av skrinet var katedralen i Winchester viet til Svithun.
En av de normanniske benediktinermunkene i Winchester var Reinald, som krysset Nordsjøen i 1125 og grunnla bispedømmet Stavanger. Byen vokste frem rundt det nye bispesetet. Reinald hadde med seg Svithuns arm, men det er omstridt om han hadde innhentet tillatelse til det før han dro. Reinald ble Stavangers første biskop, og hans store prosjekt var byggingen av Stavanger domkirke. Stavanger domkirke ble viet til Svithun, og hans arm ble lagt i et relikvieskrin på høyalteret i domkirken. Der ble det liggende til etter reformasjonen. Han ble også skytshelgen for Stavanger.
I England ble Svithun feiret på dødsdagen den 2. juli (Exeter, London (Westminster), Salisbury, Winchester og York), men også på translasjonsdagen 15. juli (Durham, Exeter, London (Westminster), Salisbury og Winchester). I den gamle norske kalenderen ble han feiret den 2. juli (Syftesok), som også er avmerket på den norske primstaven. Men hans minnedag i Den katolske kirke er nå translasjonsdagen 15. juli. Den festen er også bevart i den anglikanske kalenderen. I Winchester ble også hans ordinasjon feiret den 30. oktober.
Av en eller annen grunn ble hans translasjonsdag i Norge (Trondhjem) ikke feiret den 15. juli, men den 16., og den dagen står i Missale Nidrosiense fra 1519 – det samme gjør dødsdagen 2. juli.