De hellige Kristoffer (Cristóbal) og Leovigild (Leovigildis; sp: Leovigildo) levde på 800-tallet i Córdoba i Sør-Spania, som på den tiden var maurernes hovedstad. Maurerne var afrikanske muslimer som hadde erobret Spania på 700-tallet. Midt på 800-tallet drev de kristenforfølgelser under emir Abderrahman (Abd al-Rahman) II (822-52).
Kristoffer var en elev av den hellige presten Eulogius av Córdoba og hadde trådt inn som munk i klosteret St. Martin de la Rojana nær Córdoba. Han ble oppglødd over martyrenes mot, så han oppsøkte kadien (en muslimsk dommer), hvor han forsøkte å forkynne det glade budskap om Kristus og truet muslimene med helvetes ild om de ikke ville tro. Kadien ga da ordre til at han skulle fengsles og lenkes.
Munken og presten Leovigild fra klosteret Ss Justus og Pastor kom også til Córdoba for å søke martyriet. Først gikk han for å be om Eulogius' bønner, deretter meldte han seg for kadien, som fikk ham slått, lenket og kastet i fengsel, hvor han fant Kristoffer. De ble begge halshogd den 11. september 852, og deretter ble likene brent. Det som var igjen etter dem, ble plassert i basilikaen St. Zoilo.
Deres minnedag er 20. august. Beretningen om deres martyrium ble skrevet av Eulogius, som førte en protokoll over dem som led martyrdøden mellom 822 og 859 og beskrev deres lidelse og død i forfølgelsene. Dette var verket Memorialis Sanctorum, «De helliges minne». For bakgrunn samt oversikt over alle martyrene mellom 822 og 859, se Martyrene av Córdoba.