Den salige Karl Liviero (1866-1932)

Den salige Karl Liviero (it: Carlo) ble født den 29. mai 1866 i Vicenza i regionen Veneto i Nord-Italia. Han var den eldste av fire barn av Paolo Liviero og Gaetana Gialain. Han ble døpt dagen etter fødselen i kirken San Pietro Apostolo. Hans far arbeidet for jernbanen og ble forflyttet til Battaglia Terme da Karl var to år gammel og til Monselice i provinsen Padova i regionen Veneto da Karl var fire år gammel. Der ble tre søsken født: Ernesta i 1871, Elisa i 1876 og Giuseppe i 1877. På skolen viste han strålende intelligens, og etter grunnskolen begynte han på det private gymnaset i Monselice. Hans prestekall viste seg tidlig, og i oktober 1881 begynte han på presteseminaret i Padova, femten år gammel.

På presteseminaret fremhevet han seg for sin store barmhjertighet, flittighet og anlegg for studier. Han ble presteviet den 30. november 1888, 22 år gammel og med dispensasjon. Han sang sin første messe den 3. desember i kirken San Paolo, hvor han som gutt hver morgen hadde gått til messe. Snart deretter ble han sendt som sogneprest til Gallio i provinsen Vicenza, på høysletten i Sette Communi for å undervise de unge som ønsket å gå på seminaret. I 1890 ble han erkeprest i Gallio, og etter ti år ble han forflyttet til Agna i provinsen Padova på Po-sletten. Det var et område i vanskelige økonomiske omstendigheter, og i tillegg måtte han stri med den sterke antiklerikalismen og de revolusjonære sosialistene. Hans sognebarn kalte ham «sosialismens hammer».

Den 6. januar 1910 utnevnte den hellige pave Pius X (1903-14) ham til biskop av Città di Castello, en historisk by i provinsen Perugia i regionen Umbria i Midt-Italia, 44 år gammel. Paven hadde selv gått på seminaret i Padova tretti år før Karl. Han ble bispeviet den 6. mars 1910 av kardinal Tommaso Pio Boggiani OP og installert den 27. juni. Hans søster Ernesta var folkeskolelærer og bodde hos sin bror både i Gallio, Agna og Città di Castello. Hans bror Giuseppe ble presteviet i 1900, sogneprest i Arzarello fra 1908 og fra 1931 kannik i Città di Castello, hvor han døde den 14. januar 1935.

I dette bispedømmet måtte han også kjempe mot Kirkens fiender, sosialister, liberale og frimurere. Han grunnla bispedømmets ukeblad Voce di Popolo, og for å kommunisere med alle sine prester grunnla han en Bollettino Diocesano. Han åpnet en katolsk grunnskole i 1910, en katolsk trykkpresse i 1912, han åpnet en kino i 1931 og da krigen syntes truende også i hans bispedømme, åpnet han i 1915 et hospits for de foreldreløse og forlatte, de uskyldige ofrene for konflikten.

For å hjelpe seg i sine prosjekter grunnla han søsterkongregasjonen «Små tjenerinner av Jesu Hellige Hjerte» (Piccole Ancelle del Sacro Cuore – PASC), som var viet all slags nestekjærlig arbeid. Kongregasjonen ble approbert den 16. oktober 1916 av pave Benedikt XV (1914-22). På grunn av fattigdommen som hersket etter krigen åpnet han i 1925 en strandkoloni på kysten i Pesaro for barn som led av skrofulose og engelsk syke i bispedømmet.

Den 24. juni 1932 var han på vei i bil til strandkolonien i Pesaro da han ble alvorlig skadet i en trafikkulykke og brakt til sykehuset i Fano, og den 7. juli døde han på sykehuset i Fano. Han døde like fattig som han hadde levd. Han ble gravlagt på kirkegården i Città di Castello, men i mars 1933 ble hans levninger overført til krypten i katedralen og plassert i en marmorsarkofag. Hans grav ble besøkt av mange troende som ville ære ham.

I august 1976 ble hans saligkåringsprosess innledet. Den 1. juli 2000 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av pave Johannes Paul II (1978-2005) og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 16. desember 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret søndag den 27. mai 2007 i katedralen i Città di Castello i Italia. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hans minnedag er dødsdagen 7. juli.