32. Den salige Kolumba Kang Wan-suk [noen skriver navnet som Gang], koreansk legkvinne, ble født i 1761 i Naepo i Chungcheong-do i Sør-Korea. Hun ble født utenfor ekteskap i en adelsfamilie. Helt fra barndommen var hun bemerkelsesverdig klok og ærlig og unngikk alle slags gale handlinger.
Da hun vokste opp, ble hun som femtenåring den andre hustruen til Hong Ji-yeong, en enkemann med en sønn som bodde i regionen Deoksan. Den salige Filip Hong Pil-ju (1774-1801) (nr 50), som led martyrdøden i 1801, var hennes stesønn. Hun og ektemannen fikk en datter. Snart etter deres giftemål, hørte hun om den katolske religion og ble interessert i den. Hun fikk tak i noen katolske bøker som hun leste og kom til å forstå storheten av den katolske tro. Hun trodde at «Gud er himmelens og jordens Herre, og det som navnet til denne religionen betyr, er rett, og derfor må dens lærevære sann».
Deretter trodde Kolumba Kang på sin religion med lidenskap og praktiserte selvfornektelse. Et slikt liv var tilstrekkelig til å vinne henne beundring fra mange mennesker. Med fare for å sette seg selv i stor fare, tok hun seg av katolikker i fengsel under Sinhae-forfølgelsen i 1791. Mens hun utførte dette arbeidet, ble hun selv fengslet en gang. Men hun satt ikke lenge der, for kvinner var immune fra oppmerksomhet fra domstolene og politiet bortsett fra i forræderisaker. Hun underviste i katekismen for sin svigermor og hennes stesønn Filip Hong og introduserte dem for Kirken. Deretter konverterte hun sine egne foreldre. Til tross for alle sine anstrengelser klarte hun ikke å konvertere sin mann, som mishandlet henne på grunn av hennes tro. Til slutt forlot han henne og levde sammen med en konkubine.
En dag fikk Kolumba Kang vite at katolikker i Seoul (som da het Hanyang) var vel bevandret i katekismen. Etter å ha konsultert med sin svigermor og sin stesønn Filip Hong Pil-ju, flyttet hun til Seoul sammen med dem og sin datter. Det var svært uvanlig for en svigermor å flytte sammen med sin svigerdatter, spesielt en som hadde skuffet familien ved ikke å produsere en mannlig arving. Men hennes svigermor var villig til å følge Kolumba til Hanyang på grunn av hennes katolske konversjon og Kolumbas effektive undervisning.
Hun kontaktet de troende i Seoul og identifiserte seg med dem. Da de koreanske katolikkene startet en bevegelse for å få prester til landet, ga hun økonomisk støtte til dem som var engasjert i den. Det fantes ingen ordinerte katolske prester i Korea og koreanske katolikker kunne ikke delta i kommunionritene og motta sakramenter. Å finne en prest var det mest påtrengende spørsmålet for det katolske samfunnet. Kolumba Kang ble døpt av den salige kinesiske presten p. Jakob Zhou Wen-mo (nr 2), som kom til Korea i slutten av 1794, og hun viet seg til å hjelpe hans apostolat.
Snart etter p. Jakob Zhous ankomst fikk informanter greie på hans eksistens, og seks måneder senere ga sentralregjeringen ordre om at han skulle arresteres. Flere viktige katolske skikkelser ble arrestert og raskt henrettet, og jakten på presten satte i gang en bølge av forfølgelse av katolikker. Den kalles Eulmyo-forfølgelsen av 1795. Da regjeringen begynte å pågripe katolske ledere, flyttet p. Jakob Zhou til Kolumba Kangs hjem, som man mente var det tryggeste oppholdsstedet for ham. Dette fordi den sosiale skikken i det koreanske samfunnet på den tiden forbød undersøkelsen av et hus fra adelsklassen når huseieren var en kvinne.
Kolumbas hus var en struktur som var typisk for velstående husholdninger. Det ytre huset var tilgjengelig for mannlige familiemedlemmer, mannlige besøkende og fremmede. Men det indre huset, vanligvis omgitt av vegger av stein og mørtel, var en festning som var reservert bare for kvinner i familien. Bare av og til hadde mannlige familiemedlemmer lov til å besøke dette huset. Det pleide også å være en separat seksjon i det indre huset hvor et mannlig familiemedlem kunne bo. Det var der p. Jakob Zhou ble holdt skjult for offentligheten, men tjente som misjonær i de neste seks årene.
Kolumba ledet alle aktivitetene forbundet med kirkelige saker, i konsultasjon med p. Jakob Zhou i hennes hus. Hun arrangerte klasser for katekismen og andre katolske studier i ulike hjem mens hun holdt paterens oppholdssted hemmelig. Hun arrangerte klasser og messer i sitt hus sjeldnere etter p. Jakob Zhous ankomst, for ikke å skape mistanke blant sine naboer. Hennes hus var hans trygge skjulested, hjem, kontor og kirke, og hun ble hans husholderske, viktigste assistent, sekretær, budbringer og fremfor alt den personen som alene hadde ansvaret for hans personlige sikkerhet. P. Jakob Zhou anerkjente Kolumba Kangs høye kvaliteter og oppriktighet, så han skapte for henne stillingen som kvinnekateket, ansvarlig for alle saker i forbindelse med kvinner i Kirken, spesielt for deres konversjon og religiøse trening.
Etter det flyttet Kolumba Kang ofte på grunn av sikkerheten til p. Jakob Zhou. Overalt hvor hun flyttet, tjente hennes hus som et samlingssted for de troende. Det var i Kolumba Kangs hus at den salige Agathe Yun Jeom-hye (nr 40) ledet kommuniteten av jomfruer.
I anstrengelsen regjeringens tjenestemenn gjorde for å slå ned hemmelig katolsk praksis, fokuserte de på å begrense bevegelsene til mannlige katolikker, og kvinner ble for det meste latt i fred til å bevege seg rundt i byen. Ettersom hun unngikk gransking, og med hennes posisjon, naturlige karisma og dype kunnskap om katolsk doktrine, som hun kombinerte med å være klok og snartenkt, konverterte Kolumba med stor suksess mange kvinner fra forskjellige klasser i samfunnet, inkludert adelskvinner, enker, tjenere og tjenestepiker. Det var takket være Kolumba Kang at Maria Song og hennes svigerdatter Maria Sin, slektninger av kongefamilien, ble døpt av p. Jakob Zhou. Mange av dem ble fromme i sin katolske tro, og noen av dem ble henrettet for ikke å avsverge sin kristne tro. Noen skulle bli martyrer sammen med Kolumba p. Jakob Zhou i 1801. Kolumba Kangs apostoliske aktiviteter gjorde at de troende enstemmig sa: «Kang Wan-suk ga folk råd med en slik visdom og nåde at selv mange fromme mannlige troende ble inspirert. Det var som når man slår på en gongong, det kommer lyd».
Da Shinyu-forfølgelsen brøt ut i 1801, ble Kolumba Kang straks rapportert til regjeringskontoret for sine religiøse aktiviteter. Derfor ble hun arrestert i sitt hus den 6. april (den 24. februar etter månekalenderen) med de andre troende som var der og ble tatt med til politiets hovedkvarter i Seoul. Selv i en slik krisetid var Kolumba Kang opptatt av sikkerheten til p. Jakob Zhou, og hun rakk å flytte ham til et nytt trygt hus før hun selv ble arrestert.
For å finne ut hvor p. Jakob Zhou oppholdt seg, torturerte de Kolumba Kang seks ganger, men det var forgjeves. Hennes tro på Gud var så fast at selv bødlene ble beveget og de utbrøt: «Denne kvinnen er ikke et menneske, men en gud». I løpet av de tre månedene som Kolumba Kang var i fengsel, forsømte hun aldri sine religiøse plikter, og hun forberedte seg på martyriet ved å oppmuntre sine ledsagere i fengselet om å være trofaste i sin tro på Gud. Hennes tortur endte først da p. Jakob Zhou bestemte seg for å melde seg selv for å få slutt på lidelsene en gang for alle. P. Zhou, Kolumba og mange andre medlemmer av hans menighet ble henrettet snart etter at han ble arrestert.
Kolumba Kang ble dømt til døden den 2. juli 1801 (den 22. mai etter månekalenderen), og hun ble halshogd samme dag utenfor Den lille vestporten (Seosomun) i Seoul og døde som martyr. Kolumba Kang var førti år gammel. Hun ble henrettet sammen med syv andre, de salige Susanna Kang Gyeong-bok (nr 33), Matteus Kim Hyeon-u (nr 34), Bibiana Mun Yeong-in (nr 35), Juliana Kim Yeon-i (nr 36), Antonius Yi Hyeon (nr 37), Ignatius Choe In-cheol (nr 38) og Agathe Han Sin-ae (nr 39)
Justisdepartementet anklaget henne for følgende forbrytelser: «Kang Wan-suk var fylt av den katolske religion og drev propaganda for den vidt og bredt. Hun gjemte p. Jakob Zhou i seks år og inviterte menn og kvinner av alle klasser til sitt hus og instruerte dem i katolisismen».
Som svar avga Kolumba Kang denne siste erklæringen: «Jeg har lært om katolisismen, og det er min tro at ‘Jeg skal gå til verdenen av salighet (paradiset) hvis jeg villig gir mitt liv for Gud’. Derfor har jeg ikke den minste intensjon om å endre mening og svikte troens lære selv om jeg må dø». Hun er kjent som «de koreanske martyrenes kateket»
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr, asianews.it, chosonkorea.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014