De hellige Kristoforos og Kale (it: Cristoforo e Kalì) (Cali) var et ektepar som ble født på slutten av 800-tallet i Kolasseoi (i dag Collesano) i den nåværende provinsen Palermo på Sicilia i Italia. De utgjorde en velstående og fornem bysantinsk familie som regnes blant Kirkens helgener, både ekteparet og deres to hellige sønner Sabas (it: Saba) (f. ca 910) og Makarios (it: Macario) (f. ca 920). Bysantinerne hadde lenge herredømmet over Sicilia og nesten hele Sør-Italia inntil første arabernes og deretter normannernes invasjoner på 900/1000-tallet. Derfor var Sabas' familie trygt plantet i den bysantinske monastiske tradisjonen.
Etter avtale med sin hustru trådte Kristoforos inn som munk i det basilianerklosteret som var grunnlagt av den hellige Filip av Agira (ca 396-ca 453) ved Catania og foten av Etna, og som da ble ledet av abbed Nikeforos. Basilianere (Ordo Basilianus – OBas) var østlige (bysantinske) munker. Ikke lenge etter fulgte sønnene Sabas og Makarios sin far og trådte også inn i dette klosteret. Alle tre levde til slutt som eremitter etter abbed Nikeforos' anvisninger ved kirken St. Mikael, mens Kale grunnla et nonnekloster.
Denne perioden var preget av det arabiske herreveldet på Sicilia, som varte fra 827, da den bysantinske flåtekommandanten Eufemios av Messina tilkalte araberne etter et mislykket forsøk på å gripe makten, og til 1061, da normannerne under Robert Guiscard erobret Sicilia. For å slippe unna araberne, og muligens for å flykte fra en alvorlig epidemi eller en hungersnød som herjet, dro Kristoforos, Sabas og Makarios i 941 fra Sicilia og over til Sør-Italia.
De slo seg først ned i Cessaniti nær Nicotera i Calabria før de flyttet til Mercurion, som er området mellom Calabria og Basilicata som lå på grensen mellom bysantinsk og langobardisk område. Først bodde de i Laino Castello i Lao-dalen i den nåværende provinsen Cosenza. Der bygde de en kirke viet til den hellige erkeengelen og samlet munker rundt seg i et cenobittisk klosterliv, det vil si fellesliv i stedet for å leve som eremitter. Senere reiste Kristoforos på valfart til Roma og overdro ledelsen av klosteret til Sabas. De grunnla også et kloster viet til den hellige Stefan Protomartyren.
I 852 tvang et arabisk angrep dem til å flykte til Sinni-dalen, hvor de slo seg ned i området Latinianon i Lucania. Ved ruinen av festningen San Lorenzo grunnla de et kloster av gresk ritus som de også viet til den hellige Laurentius. Der døde Cristoforo en 17. desember, ifølge en kilde i 990, men trolig langt tidligere (han må ha vært født senest rundt 890, ettersom sønnene ble født rundt 910 og 920). Hans hustru Kale ledet et kvinnekloster i nærheten og døde kort etter sin mann.
Minnedagen for Kristoforos og Kale er hans dødsdag 17. desember.