Langfredag var Jesu lengste dag, da han led døden på korset. På slutten av 300-tallet ble det i Jerusalem feiret en lang gudstjeneste som begynte torsdag kveld. De troende gikk i Kristi spor etter evangeliets beretning og endte opp på Golgata fredag med tilbedelsen av korset. På 600-tallet var det med sikkerhet en lignende feiring i Roma, selv om det synes som om den besto av bibellesning og bønn, i alle fall når det gjaldt den pavelige liturgien. Men i andre romerske kirker ble korset tilbedt av de troende i tillegg til bønnene og lesningene, og alle mottok eukaristien, konsekrert dagen før og oppbevart for formålet.
Selv om dette ble modellen over hele Europa, også i den pavelige liturgien, var det fra 1200-tallet og fremover bare presten som mottok eukaristien, og gudstjenesten fant sted ikke midt på ettermiddagen, men tidligere på dagen - fra 1500-tallet om morgenen. I Missale Romanum av 1570 ble denne praksisen slått fast som en forskrift, og messefeiring om kvelden og frem til midnatt ble forbudt. Også gudstjenestene på skjærtorsdag og påskeaften (vigilien) ble feiret på morgenen.
Etter pave Pius XIIs reform av den stille ukes liturgi i 1955 fikk folket igjen tillatelse til å delta i eukaristien, og gudstjenesten ble flyttet til om ettermiddagen eller kvelden; vanligvis ca kl 15, men tidligst kl. 12.00 og senest kl. 21.00. Da feires ikke eukaristien, det innvies ikke nattverdsbrød og -vin. Den høytidelige liturgien til minne om Kristi lidelse og død kan deles i fire deler: Lesningene med lidelseshistorien; de høytidelige forbønnene; hyllesten av korset; og kommunionen.
I England på 900-tallet fortelles det første gang om skikken med gravlegging av Kristus. Fra denne tiden fantes den i to former: Ved å legge ned et kors eller ved å sette en konsekrert hostie i en forberedt, utsmykket grav. Fra våkingen ved Den hellige grav oppsto 40-timers-bønnen. Til langfredags fromhet tilhører fortsatt Korsveisandakten. Mange steder er også langfredag beholdt som skriftedag før påske.
Langfredag ble betraktet som årets viktigste og strengeste bots- og fastedag. Den er fortsatt, ved siden av askeonsdag, en dag for faste og abstinens.
Kilder: Katolsk minileksikon (dk), Kværne/Vogt, Eilertsen, Walsh, Schauber/Schindler, Ordo for St. Olavs domkirke i Oslo - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden - Sist oppdatert: 1999-10-13 20:43