Den hellige Leobatius (Leobacius, Leobarius, Leubarius, Leubatius, Leopatius, Leupatius; fr: Léopatius, Libesse, Loubace, Leubais, Lubais) ble født en gang på 400-tallet i den gamle provinsen Touraine (in agro Turonensi) i Gallia, nå Frankrike. Det er mulig at han opprinnelig kom fra Cahors og forlot stedet sammen med en liten gruppe av eremitter. De flyktet fra regionen som mange på den tiden, før invasjonen av goterne og burgunderne, som alle var arianske kjettere. Leobatius ble munk i det klosteret som den hellige Ursus av Loches (d. 508) grunnla i Senaparia, nå Sénevières i departementet Indre-et-Loire.
Da Ursus dro videre for å grunnlegge sitt kloster i Loches, utnevnte han Leobatius til prior og ga ham oppgaven med å sikre overholdelse av regelen. Etter Ursus’ død ble de priorene han hadde plassert i sine ulike klostre, utnevnt til abbeder av sine biskoper av Bourges og Tours. Leobatius ble dermed den første abbed for Sénevières og ble gravlagt der etter det som kalles «en lang og hellig alderdom».
Leobatius døde i 540. Han er skytshelgen for sognekirken i Sénevières. Noen steder feires han som helgen sammen med Ursus. Hans minnedag er 28. juli, dagen etter Ursus. Han minnes i Sénevières, hvor sognekirken fortsatt heter Saint-Leubais, men også i Beaulieu, et kloster og en liten by ved Indre. «Frivillig fattig forkynte han den fattige Kristus», heter det i det gamle liturgiske propriet i bispedømmet Tours.
Kilder: zeno.org, nominis.cef.fr, glaubenszeugen.de - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. april 2015