Den salige Laurentia Herasymiv (1911-1952) |
Den salige Laurentia (Lavrentia) ble født som Leukadia Herasymiv [Harasymiv] den 31. september (sic) 1911 i landsbyen Rudnyky i oblast (distriktet) Lviv i Vest-Ukraina. Hun tilhørte den gresk-katolske «unerte» Kirken i landet. I 1931 sluttet hun seg til St. Josefssøstrene i Tsebliv, og i 1933 avla hun sine første løfter. Sammen med den salige sr. Olympia Bidà dro hun i 1938 til klosteret i Khyriv, og deretter var deres skjebner knyttet sammen til døden.
I 1950 ble hun arrestert av agenter fra det hemmelige sovjetiske politiet NKVD (forløperen til KGB) og sendt til Borislav (Boryslav). Senere ble hun dømt til livsvarig forvisning sammen med sr. Olympia til regionen Tomsk i Sibir for «anti-sovjetisk virksomhet». Men hun hadde svært dårlig helse og led av tuberkulose, så den 30. juni 1950 ble hun sendt til landsbyen Kharsk (Harsk) i Tomsk. Der måtte hun dele rom med en lam mann som lå bak et forheng, for ingen andre ville dele rom med en tuberkulosesmittet beboer. Hun fortsatte å be mye og utførte mye krevende manuelt arbeid. Tålmodig holdt hun ut de umenneskelige forholdene og mangelen på medisinsk hjelp. Hun døde til slutt den 28. august 1952 i landsbyen Kharsk i regionen Tomsk i Sibir.
Den 24. april 2001 ble dekretet som anerkjente hennes og andre ukraineres martyrium (gruppen den salige Nikolas Carneckyj og hans 24 ledsagere) promulgert i Vatikanet av Helligkåringskongregasjonen i nærvær av pave Johannes Paul II (1978-2005). Dermed fikk de tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og veien til saligkåring var åpnet. Gruppen består av åtte biskoper, seks sekularprester, syv ordensprester, tre ordenssøstre og en legmann.
De ble saligkåret den 27. juni 2001 av pave Johannes Paul II under hans besøk i Ukraina. Deres minnedag er 2. april, Nikolas Carneckyjs dødsdag. Samtidig ble to andre gresk-katolske ukrainere, en rutensk biskop og to latinske katolikker også saligkåret.