Den hellige Lucius I var i følge LP romer av fødsel og sønn av Porphyrius.
Rett etter at han ble valgt til pave, ble han jaget i landflyktighet av keiser Gallus' (251-253) forfølgelser. Vi vet ikke hvor han oppholdt seg i sitt eksil, men han kunne snart vende tilbake sammen med utallige andre kristne som var fordrevet sammen med ham, siden den nye keiseren Valerian (253-260) først var vennlig stemt overfor de kristne
Da Lucius kom tilbake, mottok han et entusiastisk brev fra den innflytelsesrike biskop Kyprian av Kartago, som gratulerte ham for hans villighet til å lide for troen, og skrev at Herren hadde kalt ham tilbake slik at han kunne gjennomgå et virkelig martyrium midt i sin flokk.
Så å si ingenting er kjent om hans virksomhet, men et av Kyprians brev antyder at han fortsatte Kornelius' praksis med å gjenoppta kristne som hadde falt fra under forfølgelsene, etter en passende bot. Kyprian priste ham for dette. Han ga ingen innrømmelser til motpave Novatian og hans tilhengere, som fortsatt var aktive.
Det blir også fortalt at han mottok et brev fra den hellige biskop Dionysios den store av Alexandria om gyldigheten av dåp tildelt av heretikere, et spørsmål som skulle bli heftig diskutert under hans etterfølgers pontifikat.
Det blir sagt at Lucius var av en asketisk natur og forbød menn og kvinner som ikke var i slekt, å bo sammen. Prestene skulle ikke engang bo hos diakonisser, selv om de ble gitt husly av nestekjærlige årsaker.
Lucius døde i begynnelsen av mars 254, etter tradisjonen den 5. LP opplyser at han led martyrdøden ved halshogging i Valerians forfølgelser, men det er nesten helt sikkert feil, for han døde før forfølgelsene brøt ut. Den eldre tradisjonen fra Den liberianske katalog fra 354 sier at han døde en naturlig død. Han ble gravlagt i pavekrypten i Callistus-katakomben, hvor en del av innskriften i greske bokstaver på hans grav er blitt gjenfunnet.
I senere tider, da Roma var truet av fiender, brøt man opp gravkamrene og brakte martyrenes levninger i sikkerhet i krypter og kamre i Romas mange kirker. Lucius' relikvier ble ført sammen med den hellige Cecilias til kirken Sta Cecilia in Trastevere, som er viet til henne.
Senere ble utallige relikvier fordelt til kristenhetens mangfoldige kirker. Også Norden fikk sin del. Nærmere år 1100 reiste utsendinger fra Roskilde domkapittel til Roma for å hente en relikvie til sin ombygde domkirke, og de brakte hjem hodeskallen av pave Lucius, som ble vernehelgen for både domkirken og hele Sjælland stift. Relikvien befinner seg i dag i den katolske St. Ansgar domkirke i København.
Den hellige Lucius' minnedag den 4. mars sto i den romerske kalenderen til 1969.