Den hellige Macrina den eldre (~260-~340)

Den hellige Macrina ble født en gang før 260 i Lilleasia. Det vi vet om henne, er hovedsakelig hentet fra det vitnesbyrd som er gitt av hennes to hellige sønnesønner Basilios den Store og Gregor av Nyssa,1 samt den lovtalen som Basilios' hellige venn Gregor av Nazianz holdt for ham.2

Macrina ble i sin ungdom omvendt av den hellige Gregor Thaumaturgos (Undergjøreren) (ca 213-ca 270), den best kjente av kirkefaderens Origenes' studenter og første biskop av Neocaesarea i Pontos, som han vant nesten fullstendig for kristendommen. Det ble sagt at da han kom til området, var det bare sytten kristne i byen Neocaesarea, men da han døde, var det bare sytten hedninger der. Macrina husket godt hans dyktighet i å legge ut den kristne tro og fortalte det videre til sine barn og barnebarn, og det var nettopp hennes sønnesønner Basilios og Gregor som et århundre senere skrev ned de utrolige miraklene som ble tilskrevet ham. Han døde mellom 270 og 275, derfor vet vi at Macrina må være født før 260.

Macrina og hennes mann, som vi ikke kjenner navnet til, bodde i Neocaesarea (i dag Niksar i Nord-Tyrkia). I forfølgelsene under keiserne Diokletian (284-305) og Galerius (305-11) var de nødt til å leve i skjul i syv år eller mer (ca 303-10) i et gjemmested i skogene i Pontos ved Svartehavet, og de måtte også senere lide mye under keiser Licinius (307-24). Da ble alt de eide beslaglagt av keiserens menn og de levde på sultegrensen. Forfølgelsene var spesielt sterke i Pontos og Kappadokia, hvor torturistene fant glede i å stikke ut sitt offers høyre øye eller å brennmerke deres høyre fot med et rødglødende jern, en praksis som de ironisk beskrev som human behandling. Gregor av Nazianz forteller at de ville dyrene kom frem og lot seg bli drept for å gi Macrina og hennes mann mat. Da forfølgelsene var over, fikk Macrina og hennes mann betegnelsen «bekjennere for troen», som var en av de fremste hederstitlene i den kristne menigheten.

Macrina var mor til den hellige Basilios den Eldre. Hans fødeår oppgis til rundt 270, men det virker usannsynlig tidlig, både på grunn av morens alder og det faktum at han giftet seg i 315 med den femtenårige Emmelia. Mest kjent er Macrina som stammor for mange helgener, nemlig barna til sønnen Basilios den eldre og hans hustru Emmelia: først og fremst den hellige Basilios den Store (ca 330-79), hans eldre søster Macrina den Yngre (ca 327-379) og to yngre brødre, Gregor av Nyssa (ca 335-ca 395) og Peter av Sebasteia (ca 340-392). I tillegg æres hans søster Theosebia (d. 385), som var diakonisse, som salig av den ortodokse kirke (mange kilder mener imidlertid at Theosebia var Gregor av Nyssas hustru). En annen bror, Naukratios (ca 331-ca 358), var vakker, sporty og ustadig og utmerket seg som en både lærd og aktiv eremitt. Han støttet de fattige ved å dra på fiskeekspedisjoner, men døde brått og tragisk i en jaktulykke som 27-åring.

Macrina bidro vesentlig til de eldste barnebarnas religiøse oppdragelse, noe Basilios den Store forteller om i sine brev. Han kaller henne sin viktigste oppdrager på det åndelige plan og bruker betegnelsen nutrix. Han gir henne æren for at han holdt seg på den ortodokse sti hele livet.

Macrina overlevde sin mann, men det er usikkert nøyaktig når hun døde. Tradisjonelt skjedde det rundt 340 i Neocaesarea, og det stemmer bra med at hun oppdro Basilios, som ble født rundt 330. Hennes minnedag er 14. januar, som åpenbart er en vilkårig dato som ble valgt av den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, da han satte hennes navn inn i Martyrologium Romanum da han reviderte det på slutten av 1500-tallet. I kunsten avbildes Macrina som eneboer med to hjorter eller to hinder.