Den salige Martin van den Hecke (Heckius) ble født i 1545 i Tessenderlo i provinsen Limburg i Flandern i dagens Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster Dielegem nær Brussel.
Dette var i religionskrigenes urolige tid. Protestantene raste i Brabant og ødela klosteret i 1586. Martin ble utnevnt til sogneprest i Koersel i Limburg, et sogn under klosteret Averbode nær Diest i Brabant. Den gode presten ble tatt som gissel og måtte gjennomgå harde lidelser og pinsler helt til han var døden nær.
Da situasjonen i Dielegem hadde forbedret seg noe, vendte han tilbake til sitt kloster og ble sogneprest i Wolvertem i provinsen Vlaams-Brabant. Under en pause i urolighetene valgte hans medbrødre ham i 1603 til abbed. I det embetet innførte han på nytt det felles regulerte klosterlivet i sitt kloster og var dermed den første som observerte ordenens forskrifter nøyaktig.
Martin var av hjertet ydmyk og helt til brødrenes tjeneste. Han elsket lectio divina, og når arbeidet var gjort, viet han seg til lesning av kirkefedrene. Han mediterte over de hellige tekster og skrev av de stykkene som omhandlet Jesu lidelse og død. Stadig oftere mediterte han over menneskenes ende, fremfor alt døden og den siste dom. Ved midnatt pleide han å be i to timer, og om natten fant man ham ofte i bønn utstrakt på gulvet foran det enkle gravmælet han kort før sin død hadde fått bygd.
Han døde en hellig død den 6. november 1623, 78 år gammel og etter tyve år som abbed. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag på dødsdagen 6. november.