De hellige Marinus (Maurinus) og Declan (Declanus, Theclanus, Theclan, Teklan) ble født en gang på 600/700-tallet i Irland. De var misjonærer, og ifølge Regensburger Schottenlegende, som ble skrevet på 1400-tallet, var de ledsagere av den hellige Virgilius av Salzburg (ca 700-84), erkebiskopen av Salzburg som stammet fra Irland. Marinus og Declan kom på 700-tallet til Bayern og Østerrike og misjonerte. Deres historisitet er garantert selv om deres biografier er håpløst tilslørt av legender, slik at knapt en dato eller hendelse lar seg bevise med sikkerhet. Men de to har en urokket plass i helgenkulten, spesielt i Bayern. Declan kalles i mange kilder for Anianus (Anian), og noen mener at det er snakk om to par vandrermisjonærer, men de fleste mener det er identiske.
På 600-tallet la mange irske munker fra Irland og de irske klostrene i frankerriket ut på vandringer i Europa og slo seg også ned som eneboere i områder som Bayern. Slike munker var Marinus og Declan. De skal ha kommet til bispedømmet Freising i Bayern rundt midten av 600-tallet og virket som misjonærer der, men først skal de rundt 655 ha foretatt en valfart til Roma og blitt mottatt av den hellige pave Eugenius I (654-57). Paven viet Marinus til biskop og Declan til hans diakon og ga dem fullmakt til å misjonere i Bayern. Marinus beskrives vanligvis som biskop, mest trolig en korbiskop eller vandrerbiskop (Chorepiscopus), mens Declan beskrives som hans diakon og også hans nevø.
Mens dette overfallet skjedde, lå Declan syk i sin hytte. Da han fikk kjennskap til den hellige biskopens martyrdød, mottok han vandringsbrødet (viaticum) og døde samme dag, Det fløy da en gyllen due ut av hans munn. De ble begge gravlagt i samme grav. Femti år senere fikk presten Priamus i en åpenbaring se begges gravsted i Arrisium, og biskop Tolusius lot relikviene høytidelig skrinlegge. Da det skjedde mirakler ved graven, bygde man en kirke over den, som er kjent fra dokumenter allerede på 900-tallet. De ble høyt æret på 1100-tallet. Over begge dødsstedene, Wilparting og Alb, befinner det seg i dag kirker, mens relikviene finnes i kirken St. Marinus i Wilparting i sognet Irschenberg. Denne kirken er et av de mest yndete fotomotiv i Bayern. Deres relikvier ble skrinlagt to ganger på 1700-tallet.
Også i det tidligere premonstratenserklosteret Neustift ved Freising ble en hellig biskop Marinus og hans diakon Theclanus æret, og man mente at man hedde deres relikvier i sin besittelse. Der utviklet det seg en sterk kult. Men under Trettiårskrigen forsvant deres graver da deres gravkapell ble ødelagt. Deres minnedag er 1. desember, mens de også nevnes den 15. november som Marinus og Anianus (24. november nevnes også). Marinus blir fremstilt som biskop med stav og bok, mens Declan bærer diakons dalmatika og har en bok, noen ganger også en due. De blir anropt i all nød.
Kilder: Schauber/Schindler, Bautz, Heiligenlexikon, de.wikipedia.org, celt-saints, zeno.org, jakobus-weg.de, heilige.de, erzbistum-muenchen.de, early-saints.livejournal.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. juli 2006