Hun ble sendt til Dax i Landes sammen med fem andre søstre, etter anmodning fra biskopen, for å bemanne det sykehuset som han bygde i byen. Hun ble den første superior for hospitalet i Dax.
Da Den franske revolusjon brøt ut i 1789 og noen krevde at søstrene skulle utvises, gikk den konstitusjonelle biskopen Saurine sterkt inn for at de skulle få bli. Da terrorregimet bestemte seg for å oppløse de religiøse ordenene i 1793, endret søstrene navn til Dames de la Charité og fortsatte sin tjeneste for de fattige.
På slutten av året ble sr. Margareta arrestert og anklaget for «med sin antisosiale oppførsel å ha søkt å ødelegge og svekke den revolusjonære og republikanske ånd» (hos soldatene som ble behandlet på hospitalet). Hun ble fengslet i karmelittenes kloster.
Den 8. april 1794 ble hun stilt for retten for et revolusjonstribunal sammen med p. Jean Eutrope de Lannelongue, edsnektende prest i Gaube. Begge ble henrettet i giljotinen dagen etter, den 9. april. Margareta sang Magnificat da hun gikk til skafottet, dyttet bort bøddelen med ordene: «Ingen mann har noensinne rørt meg!», tok av seg hodetørkleet og blottet halsen.
Den 1. juli 2010 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hennes død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og hun fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig».
Hun ble saligkåret den 19. juni 2011 på Les Arènes i Dax i Landes. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle kardinal Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hennes minnedag er dødsdagen 9. april.
Kilder: Patron Saints SQPN, newsaints.faithweb.com, catholique-aire-dax.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden