14. Den salige Martin In Eon-min, koreansk legmann, ble født i 1737 i Jurae i Deoksan i Chungcheong-do i Sør-Korea (nå: Yongdong-ri i Sapgyo-eup i Yesan-gun i Chungnam). Han kom fra en adelig familie og var en vennlig person, men med en sterk karakter. Helt fra han var ung studerte han flittig og skaffet seg store mengder kunnskaper. En dag hørte han om katolisismen fra Alexius Hwang Sa-yeong, en av hans beste venner, og snart begynte han å lære katekismen fra ham. Han dro til Seoul og ble døpt av den salige p. Jakob Zhou Wen-mo.
Martin In ba sin eldste sønn Josef om å bo hos p. Jakob Zhou. Hans andre sønn giftet seg med en datter av en velkjent katolikk. For å kunne leve sitt religiøse liv friere, ga han avkall på sitt hjem og sine eiendeler og flyttet til Gongju. Han fortalte sine slektninger, som syntes hans oppførsel var merkelig, åpent hvorfor han hadde flyttet. Han fortalte dem alt om den katolske lære, men de lyttet ikke til ham.
Martin In ble arrestert da Jeongsa-forfølgelsen som brøt ut i 1797, var i full sving i området Gongju. Der tilsto han uten å nøle at han var en katolikk og ønsket å gi sitt liv til Herren. Han ble overført til Cheongju og ble alvorlig torturert. Etter det ga guvernøren ordre om at han skulle overføres til Haemi, sin hjemby. Han var så hardt straffet i Cheongju at han knapt kunne gå. Så han ble nødt til å ri på en hest da han ble tatt med til Haemi, selv om skikken var at en hest ble brukt bare for offentlige tjenestemenn.
I fengselet i Haemi møtte Martin In en ung kristen, den salige Frans Yi Bo-hyeon (nr 15). De ba sammen og oppmuntret hverandre til å være trofaste mot Herren. Til tross for alle slags avstraffelser bekjente de sin tro på Gud med urokkelig tro. Da dommeren forsto at de ikke ville forandre mening, ga han ordre om å slå dem begge i hjel.
I henhold til skikken ga fengselsvaktene Martin In hans siste måltid, og deretter tok de ham ut for å slå ham i hjel. En av fengselsvaktene tok opp en stor stein og slå nådeløst Martin i brystet. Snart var hans kjeve brukket og hans bryst var knust. Martin In døde på denne grusomme måten for å bekjenne sin tro på Den høyeste. Det var den 9. januar 1800 (den 15. desember 1799 etter månekalenderen) i Haemi i Chungcheong-do. Martin In var 63 år gammel. Det blir sagt at mens han ble slått for siste gang, gjentok han følgende ord: «Ja. Jeg gir mitt liv til Herren frivillig og lykkelig». Han døde sammen med nummer 15, den salige Frans Yi Bo-Hyeon.
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014