| Abbed og biskop Meingold. Bildet henger i Kloster Neustadt. |
Den salige Meingold (Megingaud, Mengold, Meingut, Maingut, Megingoz, Meingoz, Mangaudus, Megingaudus, Megingozus) ble født rundt 712 i Franken i Bayern i Sør-Tyskland. Han kom ifølge tradisjonen fra en velstående østfrankisk familie. Han nevnes i 737 og 738 som munk og diakon i klosteret Fritzlar (Frideslar), som var grunnlagt våren 724 av den hellige Bonifatius, og han regnes som en disippel av Bonifatius.
Der ble han betrodd oppgaven med å undervise i klosterskolen, og der ble han kjent med de hellige Lullus av Mainz, senere erkebiskop av Mainz, og Sturmius, grunnlegger av klosteret i Fulda. I 741 ble Meingold innsatt som abbed i klostercellen Rorlach (Rorinlacha) av Bonifatius og den hellige biskop Burchard av Würzburg, som begge hadde kjent ham lenge.
I 753 fikk Burchard tillatelse fra Bonifatius etterfølger Lullus til å gå av som biskop. Kong Pipin den Lille (741-68; konge fra 751) utnevnte Meingold til den andre biskop av Würzburg. Han ble konsekrert av Bonifatius i begynnelsen av 754. I likhet med sin forgjenger Burchard tok han del i det frankiske rikets anliggender og var derfor ofte på reise til riksforsamlinger og synoder. I 757 deltok han på konsilet i Compiègne (nevnt som Mangaudus), i 762 deltok han ved utrustningen av klosteret Prüm (nevnt som Megingaudus) og i 765 deltok han på synoden i Attigny (nevnt som Megingozus). Han hadde stor interesse for teologi og praktisk sjelesorg, noe tre bevarte brev til Lullus viser.
I 769 gikk han av fra sitt embete og dro sammen med noen munker tilbake til Rorinlacha på det nåværende Michaelsberg i Neustadt am Main, hvor han grunnla et nytt benediktinerkloster i det nåværende Neustadt. Hans etterfølger i Würzburg, biskop Berowelf (769-800), som Meingold assisterte helt til sin død, sendte ham ifølge Vita Burkardi i 771/72 femti brødre til Neustadt. Sannsynligvis skjedde dette med hjelp fra den salige kong Karl den Store (768-814; keiser fra 800), og klostergrunnleggelsen må ses i forbindelse med Karl den Stores planlagte misjon blant sakserne.
Den 1. september 774 ble basilikaen St. Nazarius i Lorsch vigslet av erkebiskop Lullus av Mainz. Karl den Store var til stede og tidens geistlige elite assisterte: Weomad av Trier, Meingold av Würzburg (ikke den aktuelle biskopen Berowelf) og lederen for hoffgeistligheten, biskop Angilram av Metz. På oppdrag av Karl den Store vigslet Meingold rundt 780 sammen med Lullus av Mainz og Basinus av Speyer kirken i St. Goar mellom Mainz og Koblenz.
Da den nye klosterkirken Ss Peter og Paulus i Neustadt (Nivenstat, Nuovenstatt) ble vigslet den 22. august 781, deltok ifølge overleveringen både keiser Karl den Store og de hellige biskopene Lullus av Mainz og Willibald av Eichstätt.
Meingold døde den 26. september 794 (783? 795?) i Neustadt og ble gravlagt der. Hans sarkofag ble senere brakt til Würzburg, muligens av hans etterfølger Berowelf, muligens først etter Berowelfs død, og satt i Salvatordomen. Den brant i 855, og den nåværende domkirken (i dag Neumünsterkirche) ble bygd i 862-1189. Meingolds sarkofag ble i 1711 overført til Kiliansgruft og står i dag i vestkrypten i Neumünsterkirche.
Meingolds minnedag er dødsdagen 26. september, men 16. mars nevnes også.