| Den salige Maria Pierina de Micheli (1890-1945) |
Den salige Maria Pierina ble født som Josefina Maria de Micheli (it: Giuseppina Maria) den 11. september 1890 like ved Milano i regionen Lombardia i Nord-Italia. Hun kom fra en dypt religiøs familie og mistet sin far da hun var to år gammel. Da hun tolv år gammel var i sognekirken San Pietro i Sala på langfredag for korshyllingen, følte hun en stemme som sa: «Ingen gir meg et kyss i ansiktet av kjærlighet for å reparere for Judas' kyss». Hun forsto ikke dette helt, men da det ble hennes tur til å hylle korset, kysset hun den korsfestedes ansikt med stor ærefrykt.
Noen av hennes søsken valgte det religiøse liv. Den 27. mai 1899 ble hennes bror Riccardo presteviet, og året etter trådte hennes søster Angelina inn i klosteret til sakramentinerne. I 1908 ble søsteren Maria ursulinne i San Carlo. Det var under denne søsterens ikledningsseremoni den 1. oktober 1909 at Josefina følte sitt eget kall.
Den 15. oktober 1913 trådte hun inn i instituttet «Døtre av Den uplettede Unnfangelse» (Istituto delle Figlie dell'Immacolata Concezione), kalt «av Buenos Aires» etter sin opprinnelse i Argentina, i deres hus i Milano. Hun ble mottatt av grunnleggersken, moder Eufrasia Jaconis. Den 16. mai 1914 mottok hun ordensdrakten og tok da navnet sr. Maria Pierina, og året etter avla hun sine første løfter i kongregasjonen. Helt fra unge år hadde sr. Maria Pierina blitt oppmerksom på andakten for Jesu hellige ansikt, som var initiert nesten et århundre tidligere av den franske karmelittnonnen sr. Marie av St. Peter fra Tours.
I 1916 døde grunnleggersken i Argentina. Tre år senere dro sr. Maria Pierina og flere ledsagere til Argentina. Den unge nonnen elsket å kontemplere over Kristi lidelse, og spesielt ble Det hellige ansikt den viktigste kilden for hennes refleksjoner. I moderhuset i Buenos Aires avla hun i 1921 sine evige løfter, og den 5. november samme år vendte hun tilbake til Italia, hvor hun i to år gråt over sin mors død. Den 12. april 1928 ble hun valgt til moder superior for huset i Milano, og i 1930 ble hun generalmoderens delegat for alle utenlandske affærer. Hun hadde viktige verv, men i dypet av sitt sinn opplevde hun utrolige og dypt mystiske erfaringer.
Som moder superior for sitt hus begynte hun å spre andakten for Jesu hellige ansikt. Den franske sr. Marie av St. Peter hadde hatt visjoner av Jesus og Maria som en del av sin motivasjon for å ta opp andakten for Det hellige ansikt, og på første fredag i fasten 1936 hadde også sr. Maria Petrina en visjon av Jesus. Hun fikk oppleve hans åndelige smerter i Getsemane, og han sa til henne: «Jeg vil at mitt ansikt, som reflekterer min ånds dype smerte og mitt hjertes lidelser og kjærlighet, må æres høyere. Den som mediterer over meg, trøster meg». Flere senere visjoner av Jesus og Maria mante sr. Maria Pierina til å lage en medalje med Jesu hellige ansikt.
På denne tiden tok fotografen Giovanni Bruner fra Trento bilder av Likkledet i Torino, og han donerte bildet til byens erkebiskop, den salige kardinal Alfred Ildefons Schuster, og han ga det igjen til moder Pierina. Etter en del anstrengelser klarte hun å få tillatelse til å reprodusere fotografiet av Likkledet, og i 1940 fikk autorisasjon fra kurien i Milano til å gå videre med medaljen. I mellomtiden var hun i 1939 blitt valgt til superior for et nytt hus på Aventin i Roma, Den Hellige Ånds institutt. I 1940 møtte hun abbed Ildebrando Gregori (1894-1985), som ble hennes åndelige veileder til hennes død.
Medaljen ble kjent som Hellig-ansikt-medaljen. På den ene siden har den en replika av Likkledet og en inskripsjon basert på salme 66,2: Illumina, Domine, vultum tuum super nos, «Herre, må lyset fra ditt åsyn skinne over oss». På den andre siden av medaljen er det et bilde av en strålende hostie, Jesu navns monogram (IHS) og inskripsjonen Mane nobiscum, Domine, «Bli hos oss, Herre». Den første medaljen av Det hellige ansikt ble gitt til pave Pius XII (1939-58), som godkjente andakten og medaljen. Sr. Maria Pierina hadde også fortalt at Jesus ønsket en spesiell fest på dagen før askeonsdag til ære for sitt hellige ansikt med en forutgående ni dager lang bønnenovena. I 1958 innførte paven festen for Jesu hellige ansikt på denne dagen for alle katolikker.
Den 7. juni 1945 forlot moder Maria Pierina Roma for godt og vendte tilbake til Milano. Hennes oppgave var nå fullført, og hun døde den 26. juli 1945 i kongregasjonens hus i Centonara d'Artò i provinsen Verbano-Cusio-Ossola i regionen Piemonte (bispedømmet Novara) i Nord-Italia, 54 år gammel. Hennes jordiske rester befinner seg i Den Hellige Ånds institutt i Roma.
I 1962 ble hennes saligkåringsprosess igangsatt, og den 2. mai 1970 ble hennes jordiske rester høytidelig overført til krypten i instituttets kapell. I 1973 ble hennes skrifter gransket og godkjent av de teologiske sensorer. Den 17. desember 2007 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Benedikt XVI og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 3. april 2009 undertegnet paven dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.
Hun ble saligkåret søndag den 30. mai 2010, på høytiden for Den Hellige Treenighet, i basilikaen Santa Maria Maggiore i Roma. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hennes minnedag er dødsdagen 26. juli.