Den salige Maurice MacKenraghty (gælisk Muiris Mac Ionrachtaigh) ble født en gang på 1500-tallet i Kilmallock i Limerick i Irland på territoriet til jarl Kerry Goldsmith av Desmond. Han ble presteviet og tok doktorgrad i teologi, og han ble kapellan og skriftefar for jarlen av Desmond. Han var aktiv og flittig i utøvelsen av sin prestetjeneste, men hadde ikke noe å gjøre med politikk.
Han ble arrestert i september 1583 da jarlen og noen av hans ledsagere ble tatt i et bakhold. Under et langt fengselsopphold i Clonmel fortsatte han å utøve sin prestetjeneste når han hadde anledning. Like før påsken i 1585 forlangte Victor White, en betydningsfull katolsk borger av Clonmel, å kunne få ha MacKenraghty i sitt hus natten til påskeaften.
Fangevokteren gikk med på det, men deretter forrådte han ham. En gruppe soldater trengte inn i Whites hus akkurat da messen begynte. MacKenraghty klarte å slippe unna, men senere meldte han seg for myndighetene for å redde Whites liv. Han fikk tilbud om kirkelige forfremmelser om han gikk over til den anglikanske kirken, men han nektet å avsverge sin tro og pavens primat. Den 20. april 1585 ble han hengt, skåret ned mens han fortsatt levde og halshogd i Clonmel i Irland.
Den 6. juli 1991 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente martyriet til 17 av de irske reformasjonsmartyrene, noe som ga dem tittelen Venerabilis, «Ærverdige». Det offisielle navnet på gruppen er «Dermot O'Hurley, Margaret Ball, Francis Taylor og deres 14 ledsagere». De ble saligkåret av paven den 27. september 1992 i Roma.
Gruppens minnedag er 20. juni, den mest sannsynlige dødsdagen til erkebiskop Dermot O'Hurley.