Den hellige Modwenna av Burton upon Trent (600-t?)

Få helgenbiografier presenterer større vanskeligheter enn den til Modwenna, for det finnes to helgener ved dette navn, Modwenna av Burton-on-Trent (600-t?) og en annen Modwenna fra Irland, den hellige Modwenna av Whitby (d. ca 695). De to levde på høyst forskjellige tidspunkter. I tillegg blandes disse sammen med to helgener ved navn Moninna (Moninna eller Monynna), en i det nordlige Irland, den hellige Monenna av Killeavy (d. ca 518) og en i sør, den hellige Monenna av Leinster (500-t), som også levde på forskjellige tidspunkter. Men alle disse fire har mange ganger smeltet sammen til én helgen.

Den eldste biografien som er bevart om Moninna/Modwenna, tilskrives en Concubran (Conchubranus), som vi ikke vet annet om enn at han angivelig døde i 1082. Den er trykt i bollandistenes Acta Sanctorum og et manuskript fra 1000-tallet finnes i British Museum. En annen versjon var av abbed Geoffrey av Burton (1114–50) i et manuskript fra 1200-tallet, men den eldste versjonen av hennes biografi ser ut til å være den i Codex Salmanticensis fra sent på 1300-tallet, som handler om Monenna og ikke blander inn Modwenna. John av Tynemouth sammenfattet biografiene i en biografi som er trykt i Capgraves Nova Legenda Angliae.

I sin endelige form er legenden kanskje en sammensmeltning av minst tre eller fire ulike helgener. Den sene middelalderkatalogen over engelske helgener, Cathalogus Sanctorum in Anglia Pausancium fra 1300-tallet, oppsummerer den:

«Hun var født i Irland, døde i Skottland og ble gravlagt i England: Først i Andressey på en liten øy hvor hun hadde vært eneboer i syv år, men nå i Burton, hvor hun er berømt for mirakler».

I Burton grunnla hun et stort kloster og hadde sitt hovedkvarter for evangeliseringen av distriktet. Hun fikk ry for å utføre mange hellige mirakler der, og en hellige kilde på stedet har fortsatt ry for å ha helbredende egenskaper. En annen abbedisse og helgen, den hellige Osyth (d.700), ble oppdratt under Modwennas ledelse. Kirker ble viet til henne og den protestantiske kirken i Burton bærer fortsatt hennes navn. En tradisjon forteller at en konge av Mercia ga henne land i Trensall i Staffordshire for et nonnekloster, hvor hun lærte opp den hellige Edith av Polesworth (d. 871) før klostret i Polesworth var ferdig for henne, men det må være snakk om den hellige Modwenna av Trensall i Staffordshire (d. ca 900), et par hundreår senere. En som kalles den hellige Modwenna av Skottland var en annen enn henne, men trolig identisk med Modwenna av Whitby.

Biografiene av Concubran og av Geoffrey av Burton gjør Modwenna til en samtidig av Congal eller Conald II, som hersket på slutten av 600-tallet, eller av Congal III, som ble drept i 956. De skrev også at den hellige kong Alfred den store av Wessex og England (ca 849-99), kom til Irland mens han fortsatt var prins, og der ble han helbredet fra en alvorlig sykdom av henne. Deretter drar hun til England, hvor hun får den hellige Edith av Polesworth som sin elev.

I sin biografi blander Geoffrey av Burton sammen Aldfrid av Northumbria, som besøkte Irland, med kong Alfred den store, som regjerte fra 871 til 899, og han identifiserer Aldfrids hellige halvsøster Elfleda (653-714), som var abbedisse av Whitby og døde i 714, med Edith av Polesworth, tante av Alfred den store, som døde i 871. Men den Modwenna som pleide Aldfrid av Northumbria i Irland, var Modwenna av Whitby.

Etter en tid skal Modwenna ha forlatt Burton upon Trent og reist til Skottland, hvor hun skal ha grunnlagt mange kirker, men igjen er det trolig snakk om en sammenblanding med Modwenna av Whitby. Modwenna skal ha dødd i en av sine skotske grunnleggelser, «Lonfortin» nær Dundee (kanskje Luncarty i Perthshire), angivelig i en alder av 130 år. Legenden forteller at den morgenen hun døde, bar to sølvfargede svaner hennes sjel til himmelen. Hennes legeme skal ha blitt returnert til Burton upon Trent og gravlagt på Andressey. Det var nok Modwenna av Whitby (d. 695) som døde i Lonfortin i Skottland, selv om det hevdes om denne Modwenna. I Hanley i Staffordshire ble hun æret før reformasjonen. Det var forvirring om relikviene, noe synes klart av detaljene i legenden at irene, engelskmennene og skottene alle ønsket hennes legeme.

Den lokale tradisjonen, slik den gjengis i abbed Geoffrey av Burtons biografi, hevdet at helgenens jordiske rester ble flyttet inn i klosterkirken i Burton på 1000-tallet og at hennes skrin der ble sentrum for mirakuløse helbredelser og mirakuløse straffer for dem som forgrep seg på Burtons rettigheter og eiendom. Senere middelalderske bevis på hennes kult i Burton inkluderer en 1200-talls anglo-normannisk versjon av Modwennas biografi av Geoffrey, et kapell på øya Andressey og et alter og et bilde i klosteret, som ble fjernet ved reformasjonen.

John Leland, som reiste rundt i England på 1540-tallet, kopierte en liste over engelske helgengraver «fra en liten bok over steder hvor helgener hviler i England» (E libello de locis, quibus S. in Angl[ia] requiescunt). Der står det: Apud Burton super Trent, Modwenna («I Burton-on-Trent, Modwenna») (Nicholas Grant, 'John Leland's List of «Places where Saints Rest in England»', Analecta Bollandiana, 2004). Modwennas navn står også i Hugo Candidus’ latinske krønike om Peterborough Abbey fra midten av 1100-tallet, som bygger på listen over helgengraver fra første halvdel av 1000-tallet, «On the Resting-Places of the Saints», eller på gammelengelsk Secgan be þam Godes sanctum þe on Engla lande ærost restan. Hun nevnes også i den sene middelalderkatalogen over engelske helgener, Cathalogus Sanctorum in Anglia Pausancium fra 1300-tallet.

Modwennas minnedag er 6. juli (5. juli nevnes også) med en translasjonsfest den 9. november. St. Mud’s Hole er en hellig kilde nær Burton upon Trent, og vannet derfra brukes i byens bryggeriindustri. Kapellet ved Pillaton Hall er viet til henne.