Den salige Nikolas Konrad (1876-1941)

Den salige Nikolas Konrad (Mykola) ble født den 16. mai 1876 i landsbyen Strusiv i oblast (distriktet) Ternopil i Ukraina. Han tilhørte den gresk-katolske «unerte» Kirken i landet. Han fikk både sin filosofiske og teologiske utdannelse i Roma, hvor han tok doktorgraden. I 1899 ble han presteviet. Han underviste først på et gymnas i Berezhony og Tereboblya. I 1929 grunnla han i Lviv Obnova («Fornyelse»), den første ukrainske organisasjonen for katolske studenter.

I 1930 ble Nikolas invitert av metropolitt Andreas Septyckyj [Sheptytsky] (Andrij), som ledet den ukrainsk-katolske Kirke fra 1901 til sin død i 1944, til å undervise ved det teologiske akademiet i Lviv (LTA). Senere utnevnte metropolitt Andreas ham til sogneprest i landsbyen Stradch nær Yaniv. Her som tidligere viste han sin store flid og ansvarlighet i utføringen av sine pastorale plikter, spesielt åndelig veiledning for ungdom.

Den 26. juni 1941 vendte han sammen med den salige kantoren Vladimir Pryjma tilbake fra hjemmet til en syk kvinne som hadde bedt om botens sakrament. I skogen nær landsbyen Stradch ble de tatt av agenter fra det sovjetiske hemmelige politiet NKVD (forløperen til KGB) og nådeløst torturert og myrdet. De ble funnet en uke senere.

Den 24. april 2001 ble dekretet som anerkjente hans og andre ukraineres martyrium (gruppen den salige Nikolas Carneckyj og hans 24 ledsagere) promulgert i Vatikanet av Helligkåringskongregasjonen i nærvær av pave Johannes Paul II (1978-2005). Dermed fikk de tittelen Venerabilis, «Ærverdige», og veien til saligkåring var åpnet. Gruppen består av åtte biskoper, seks sekularprester, syv ordensprester, tre ordenssøstre og en legmann.

De ble saligkåret den 27. juni 2001 av pave Johannes Paul II under hans besøk i Ukraina. Deres minnedag er 2. april, Nikolas Carneckyjs dødsdag. Samtidig ble to andre gresk-katolske ukrainere, en rutensk biskop og to latinske katolikker også saligkåret.