Den salige Narcissus Putz (pl: Narcyz) ble født i 1877 og var sekularprest i erkebispedømmet Poznan. Han var sogneprest i kirken St. Wojciech i Poznan. Hans dype åndelighet og kjærlighet til Kirken var kilden til hans store åpenhet for mennesket og sjelesørgerisk engasjement.
Han ble arrestert i 1939 og satt i fengsel, og senere kom han til konsentrasjonsleiren Dachau i Bayern i Tyskland, som hadde en spesiell avdeling for fengslede katolske geistlige. Hans presteskap ble enda mer synlig under de smertelige forfølgelsene, da han ble et overbevisende eksempel på hvordan man skulle forbinde lidelse med Korsets Offer. Han døde i Dachau den 5. desember 1942, utslitt av sykdommer og umenneskelige omstendigheter.
«P. Putz hørte til den første transporten med polakker til Dachau. En 65 år gammel prest, mager og syk, men ung i hjertet og sjelen. Han følte at han ikke skulle komme tilbake til landet sitt mer, men sine brødre trøstet han og styrket sjelene deres med sin optimisme og gledelig mottak av Guds erfaring. Alle de polske fangene syntes at han var svært sympatisk»(p. Gerard Mizgalski).
Han ble saligkåret den 13. juni 1999 av pave Johannes Paul II (1978-2005) i Warszawa som en av de 108 polske martyrer for nazismen. Gruppen har offisielt navnet «De salige Antonius Julian Nowowiejski, Henrik Kaczorowski, Anicetus Koplinski og Maria Anna Biernacka og deres 104 ledsagere». Han er nr 39 på listen. Hans minnedag er dødsdagen 5. desember, mens hele gruppens minnedag er 12. juni.