Den hellige Pafnutios (Paphnutios, Paphnutius, Pafnutius) levde på 300-tallet i Egypt. Det greske navnet Pafnutios (Παφνούτιος) har sin opprinnelse i det egyptiske pa-ph-nuti («Guds mann ») eller («det som tilhører Gud»). Han grunnla klosteret i Herakleopolis Magna i Theben, hvor han var abbed. I legendene opptrer han som disippel av de mest berømte eremittene, nemlig Antonius den Store og Paulos av Theben.
Herakleopolis Magna er det greske navnet på hovedstaden i den tyvende nome (region) i det gamle Egypt. Den ble på gammelegyptisk kalt Henen-nesut, Nen-nesu eller Hwt-nen-nesu, som betyr «huset til det kongelige barnet». Senere ble den kalt Hnas på koptisk og Ahnas på middelaldersk arabisk. I dag er byen kjent som Ihnasiya Umm al-Kimam («potteskårenes mor») og Ihnasiyyah al-Madinah.
En av de mange hellige som tilskrives omvendelsen av den legendariske hellige skjøgen Thais, er den hellige Pafnutios den Store, men det er nok heller snakk om Pafnutios av Herakleopolis.
Pafnutios døde rundt 380. Hans minnedag er 29. november, i den koptiske kalenderen også 3. mars. De ortodokse minnes ham den 14. januar.