Den hellige Paregorius av Noli og ledsagere (d. ~286)

Den hellige Paregorius (it: Paragorio) æres som martyr i Noli i provinsen Savona i regionen Liguria i Nord-Italia sammen med sine ledsagere. Deres minnedag er 7. september. Det er imidlertid usikkerhet omkring når de levde. Ifølge den lokale tradisjonen i Noli var Paregorius født i denne liguriske byen en gang på 300-tallet. Han kom fra en fornem familie og tok opp en militær karriere, og han led martyrdøden på Korsika for sin kristne tros skyld sammen med sine soldater Parteus (Parteo), Partenopeus (Partenopeo) og Severin (Severino), som også kom fra Noli.

På et senere tidspunkt ble deres historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok utbrodert en smule. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og begynte å evangelisere blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, ikke anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Det heter at Paregorius og hans ledsagere var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum. De dro som misjonærer til Korsika, hvor de ble tatt og drept på ordre av øyas pretor. Kirken som ble bygd til deres ære i Noli, er fra 700-tallet, og dens rester er et viktig historisk dokument for Paregorius og hans ledsageres eksistens og martyrium. I kirken finnes det sarkofager og utsmykning fra bysantinsk-langobardisk tid, restaurert på 1000-tallet. Det faktum at navnene Paregorius, Parteus og Partenopeus er av gresk opprinnelse, har ført til den hypotesen at det var snakk om kommandanter i den bysantinske flåten, som førte skipene i den gamle sjørepublikken Noli mot tidens vantro, og at deres historier er tilbakedatert i senere tradisjoner.

Da Noli ble opphøyd til bispedømme i 1239, ble denne kirken valgt til katedral, noe den forble til 1572, da tittelen gikk over til en annen kirke innenfor bymurene. Paregorius og hans ledsageres minnedag er 7. september. De æres også i Herault i Provençe og i det gamle franske hertugdømmet Berry.