Hun skjønte at hun kom til å bli dømt, siden hun ikke aktet å fornekte sin tro. Og dommen kunne bare bli døden, eller for en ung og vakker kvinne som henne kunne straffen også bli ad lupanare, det vil si ende opp som slavinne på et bordell. Dette alternativet fryktet hun mer enn døden. Hun fikk soldatenes tillatelse til å gå og skifte klær. Da smatt hun unna dem, og for å unngå å bli krenket, kastet hun seg ut fra taket på huset og ned i den elven som rant forbi. Hun døde og ble æret som martyr, selv om hun døde for egen hånd og ikke bøddelens. Men hun gjorde det ikke av frykt for martyriet, for hun var beredt til å gjennomgå alle slags pinsler, som Johannes Krysostomos høytidelig bekrefter. Det hun ikke kunne tåle, var tapet av sin jomfruelige renhet. Dersom hun kunne ha gjennomgått martyriet og samtidig forblitt jomfru, ville hun ikke ha unngått retterstedet.
Pelagia nevnes av den hellige Ambrosius av Milano (ca 340-97) i De virginibus og i Epistula XXVII, Ad Simplicianum, og Johannes Krysostomos holdt to prekener til hennes ære. Krysostomos priser hennes mot og tilskriver hennes handling en guddommelig inspirasjon.
Martyriet skjedde under keiser Diokletians (284-305) forfølgelser i 304, eller kanskje rundt 311 (andre sier 284), mens den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum sier at hun led martyrdøden rundt 302. Hun ble æret som jomfru og martyr i Antiokia. Dette er den historiske Pelagia som helt sikkert har levd, men som noen ganger er blandet sammen med den legendariske Pelagia den Botferdige.
Hun nevnes blant jomfrumartyrene i den ambrosianske messens kanon (eukaristisk bønn). Hennes navn står i det gamle syriske martyrologiet. Pelagia har blitt feiret den 8. oktober i Antiokia så tidlig som på 300-tallet. Denne dagen sto i det syriske martyrologiet, samme dag som Pelagia den botferdige. I det førkonsiliære Martyrologium Romanum sto Pelagia den botferdige under 8. oktober. Pelagia av Antiokia ble i Martyrologium Romanum tidligere minnet den 9. juni:
Apud Antiochiam sanctæ Pelagiæ, Virginis et Martyris, quam sancti Ambrosius et Joannes Chrysostomus magnis efferunt laudibus.
I Antiokia, den hellige Pelagia, jomfru og martyr, som de hellige Ambrosius og Johannes Krysostomos roste svært høyt.
Grekerne minnes henne den 10. juni, mens armenerne minnes henne den 29. april. Noen skriver 4. mai, men det er en sammenblanding med den hellige Pelagia av Tarsus (som kanskje er identisk med henne). Datoen 5. oktober assosieres med henne i Napoli. Bollandistene nevner henne den 11. mars blant de utelatte (praetermissi). I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) har hun fått tilbake minnedagen 8. oktober:
Antiochíæ in Sýria, sanctæ Pelágiæ, vírginis et mártyris, quam Sanctus Ioánnes Chrysóstomus magnis éxtulit láudibus.
I Antiokia i Syria, den hellige Pelagia, jomfru og martyr, som den hellige Johannes Krysostomos opphøyde med stor ros.
Kilder: Attwater/John, Attwater/Cumming, Farmer, Butler (X), Benedictines, Bunson, Engelhart, MR2004, KIR, CE, CSO, CatholicSaints.Info, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, orthodoxwiki.org, britannica.com, Butler 1866, zeno.org, oca.org, orthodoxchristian.info, theodora.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 17. desember 2000