Den salige Peter d'Hermi (fr: Pierre) ble født en gang på 1300-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres moderkloster Prémontré ved Laon i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike.
I klausuren i Prémontré levde han et liv til Guds behag inntil han i 1411 ble valgt til abbed av Prémontré og dermed generalabbed for premonstratenserne. I det embetet klarte han ved Den hellige stol å oppnå det privilegiet for Prémontré og hele ordenen å være eksempt fra biskoppelig autoritet. Motpave Alexander V (1409-10) bekreftet dette privilegiet i to buller, den ene er datert den 1. mars 1409 (Bologna), den andre den 31. juli 1409 (Pisa).
Peter representerte ordenen på det økumeniske konsilet i Konstanz i 1414 som fikk slutt på Det store skisma. Da generalabbed Peter d'Hermi ville omsette eksempsjonsprivilegiet i praksis, møtte han sterk motstand fra lokale biskoper og enkelte sivile herskere. Av den grunn ble han drevet i eksil, som han i syv år fant i klosteret Floreffe nær Namur i Vallonia i dagens Belgia.
Denne fromme og fortjenstfulle premonstratenseren døde i 1423. Han æres som salig av premonstratenserne med minnedag 16. november.