Den salige Peregrinus (it: Pellegrino) ble født en gang mot slutten av 1100-tallet i Falerone nord for Ascoli Piceno i bispedømmet Fermo i regionen Marche i Midt-Italia. Han var sønn av greven av Falerone, som lite er kjent om, og han var i slekt med flere adelsfamilier i området. I tillegg til sine gode forbindelser var han også intellektuelt begavet. Han studerte med suksess på universitetet i Bologna da den hellige Frans av Assisi kom for å preke der, trolig i 1222. Han og hans venn og medstudent, den hellige Rizzerio della Muccia, ble så imponert over det de hørte at de begge straks søkte om å få bli opptatt hos fransiskanerne (Ordo Fratrum Minorum Conventualium – OFMConv).
Frans aksepterte dem begge, men han sa til Peregrinus at til tross for hans store lærdom var det Guds vilje at han trådte inn som legbror. Peregrinus aksepterte dette og forble en beskjeden legbror resten av livet. Tradisjonen sier at han dro på valfart til Palestina, men det finnes ingen sterke bevis for dette. Han bodde i konventualenes kloster i San Severino. Mirakler ble tilskrevet ham både før og etter han døde.
Han døde rundt 1233 i San Severino. [Kilden Butler's Lives of the Saints og andre skriver at han døde i 1240.] Han ble saligkåret den 31. juli 1821 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23). Hans minnedag er 6. september, mens han tidligere ble feiret den 27. mars. Hans relikvier befinner seg i kirken Madonna dei Lumi, som nå betjenes av cistercienserne. Fransiskanerne feirer Peregrinus sammen med de salige Liberatus av Loro og Sanctes Brancasino av Monte Fabri.
Det finnes bare en reell kilde til informasjon om Peregrinus, nemlig Actus Beati Francisci et sociorum eius, hovedsakelig samlet av Ugolino da Montegiorgio, som bodde nær Falerone. Ellers må vi stole på Fioretti di San Francesco eller «den hellige Frans' små blomster», som nesten ikke forteller noe, bortsett fra at Frans' ledsager Bernardo beskriver Peregrinus som «en av de mest perfekte tiggerbrødre i verden».