Den hellige Philibert (lat: Philibertus) ble født ca år 608 i Gascogne i Frankrike. Han ble utdannet av sin far, som ble biskop, og under innflytelsen til den hellige Audoenus av Rouen gikk han inn i hans kloster Rebais, hvor han ble abbed. Men munkene var vanskelige, og han var uerfaren, så han forlot Rebais for å bo i andre klostre for å bote på dette.
I 654 etablerte han sitt eget kloster i Jumièges i Neustria på land han hadde fått av kong Klodvig II og den hellige dronning Bathild. Etter å ha irettesatt den vestfrankiske kong Thierry IIIs hushovmester Ebroin for hans misgjerninger, ble Philibert i 674 fengslet i Rouen og deretter forvist. Han trakk seg tilbake til Poitiers og grunnla et annet kloster, Noirmoutier, på øya Heriou (i dag Île de Noirmoutier) i Poitou ved munningen av Loire, hvor han bodde til Ebroins død i 681. Senere grunnla han klostre for munker i Quincay ved Poitiers og Luçon og et for nonner i Pavilly. Hans eksempel førte til en stor ekspansjon av munkevesenet i Neustria.
Han døde i 684 i klosteret i Noirmoutier og ble gravlagt der. På grunn av vikingenes herjinger lå hans relikvier fordelt på fem forskjellige steder i de 39 årene mellom 836 og 875, før de endelig fant sitt siste hvilested i Tournus ved Saône.
Hans minnedag er 20. august. Hans navn står i Martyrologium Romanum.