Den hellige Peter Maubant (1803-1839)

42. Den hellige Peter Filibert Maubant (fr: Pierre-Philibert) ble født den 20. september 1803 i Vassy sørvest for Caen i departementet Calvados i regionen Basse-Normandie i Frankrike. Han ble presteviet for bispedømmet Bayeux i 1829, og han sluttet seg i 1831 til «Det parisiske misjonsselskap» (Societas Parisiensis Missionum ad Exteras Gentes – MEP) eller Missions Etrangères de Paris. Han ble først sendt som misjonær til Kina, og der meldte han seg frivillig til å reise inn i Korea. Han var den første franske misjonæren i Korea.

Den 12. januar 1836 kom p. Peter Maubant til Korea. Han kjente de vanskelighetene som utenlandske prester hadde for å komme inn i landet og bli der, så han bestemte seg for å sende unge koreanere utenlands for å studere til prester. Den hellige Andreas Kim Dae-gon ble i 1837 sendt sammen med de to kameratene Frans Xavier Chae Pang-je og Thomas Chae Yang-eop til Macao for å studere.

P. Maubant ble sendt til Korea på nytt, denne gang sammen med sine medbrødre, de hellige Laurentius Imbert (biskop) og Jakob Chastan. Den hellige Paulus Jeong Ha-sang organiserte disse tre første misjonærenes hemmelige innreise i Korea over fjellene vinteren 1836/37. De kom til Korea ved å krysse grenseelven Yalu den 31. desember 1836. Den 15. januar 1837 kom de til Seoul. De hadde forkledd seg i svarte sørgeklær som dekket hele kroppen.

De arbeidet i to år i dypeste hemmelighet, sto opp klokken 2.30 og holdt messer på uvanlige tider under ekstremt fattige forhold. Peter hørte skriftemål fra katolikker enten skriftlig på kinesisk eller gjennom tolker. De etablerte misjonsstasjoner, for det meste på fjerne steder i fjellene, og besøkte dem regelmessig. På hver misjonsstasjon ble det utnevnt en kateket. Han og p. Chastan måtte tåle landets vanskelige og ukjente miljø mens de bodde i små leirehytter og spiste dårlig mat. Han ble til slutt alvorlig syk og mottok den siste olje fra p. Chastan. Hans sykdom ble mirakuløst kurert tre måneder senere.

P. Maubant og p. Chastan anslo antallet katolikker til 6 000 da de ankom. Bare i 1837 døpte de 1 237, hørte 2 087 skriftemål og delte ut kommunion til 1 950. Antallet kristne økte så sterkt at det ikke lenger var mulig å skjule virksomheten. Det er anslått at det nå var rundt 9 000 kristne. I 1839, da anti-katolikkene igjen var på fremmarsj i politikken, gjorde informanter dem oppmerksomme på nærværet av de franske misjonærene. Dette ga støtet til en alvorlig bølge av forfølgelser.

Biskop Imbert ble arrestert den 10. august 1839 ved hjelp av svik og kastet i fengsel. Den 11. august ble han tatt med til Seoul, hvor han ble fengslet, avhørt og torturert. Der fikk han gjennomgå en straff med krumning av bena. Da dommeren innså at han ikke ville få noe ut av biskopen, fikk han ham slått med køller og sendt tilbake til fengselet. Biskop Imbert var overbevist om at forfølgelsen ville avta og konvertittene spart dersom alle misjonærer ble arrestert, så han ga Chastan og Maubant beskjed om å melde seg frivillig til koreanske myndigheter for å unngå massakre og apostasi (frafall). Han sendte dette notatet til dem:

«In extremis bonus pastor dat vitam pro ovibus; unde si nondum profecti estis, venite cum praefecto Son-kie-tsong, sed nullus christianus vos sequatur».

«Den gode hyrde setter sitt liv inn for sine får, så hvis dere ennå ikke har dratt med båt, kom med mandarinen Son-kie-tsong, men ta ingen kristen med dere».

Han ble adlydt, og de to patrene meldte seg den 6. september 1839, men først hadde de skrevet en siste rapport til Den hellige stol: katolikker: 10 000; dåp: 1 200; konfirmasjoner: 2 500; skriftemål: 4 500; kommunion: 4 000; ekteskap: 150; siste olje: 60; katekumener: 600. De tre misjonærene ble fengslet sammen. De ble utspurt i tre dager for å avsløre navnene på konvertittene og hvor de holdt til, men til ingen nytte. De ble også bedt om å fornekte Gud, noe de avviste på det sterkeste. Da torturen ikke fikk dem til å bryte sammen, ble de sendt til et annet fengsel. Deretter ble de dømt til døden.

De tre ble halshogd sammen den 21. september 1839 i Saenamteo ved elven Han i Seoul. Peter Maubant var 36 år gammel. I henhold til skikken ble deres legemer liggende urørt i tre dager, før de ble hentet av noen kristne og gravlagt på fjellet Noku, hvor de eiendomsløse ble gravlagt. Senere ble disse restene overført til fjellet Samsongsan [Sam Syeng San] («De tre helgener»), et navn det hadde hatt lenge og henviste til buddhistiske hellige.

Den 21. oktober 1901 ble deres grav åpnet og biskopens levninger ble funnet godt bevart, men blandet med levningene av Maubant og Chastan. De ble flyttet til seminaret i Ryong-san, men den 2. november 1901 ble de overført til krypten i katedralen Myeongdong eller Jomfru Maria av Den uplettede unnfangelse i Jung-gu i Seoul, katedral for erkebiskopen av Seoul, og der hviler de fortsatt. I årene mellom 1839 og 1847 falt til sammen 81 katolikker som ofre for denne kristenforfølgelsen. Martyrhallen i MEPs seminar har noen kluter som ble brukt i begravelsen. Dekretet som åpnet deres helligkåringssak, er datert den 24. september 1857.

De tre ble halshogd sammen den 21. september 1839 i Saenamteo ved elven Han i Seoul. Biskop Imbert var 42 eller 43 år gammel. I henhold til skikken ble deres legemer liggende urørt i tre dager før de til slutt ble gravlagt på fjellet Samsong-san. Deres levninger ble senere overført til katedralen Myeongdong eller Jomfru Maria av Den uplettede unnfangelse i Jung-gu i Seoul, katedral for erkebiskopen av Seoul. I årene mellom 1839 og 1847 falt til sammen 81 katolikker som ofre for denne kristenforfølgelsen.

Peter Maubant var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september. De tre franske misjonærene hadde tidligere minnedag den 21. september.