Den hellige Patricia av Napoli (~644-~665)

Den hellige Patricia (it: Patrizia) var en gresk jomfru som ble født rundt 644 i Konstantinopel. Hun var ifølge legenden niese av keiser Konstantin III (641) og hun vokste opp ved hoffet til hans sønn, keiser Konstans II (641-68). Andre kilder mener at hun levde 300 år tidligere, var niese av keiser Konstantin den store (306-37; enekeiser fra 324) og vokste opp ved hoffet til hans sønn, keiser Konstans I (337-50)

Hun ble oppdratt ved hoffet av ammen Aglaia, og hun avla løfter om jomfruelighet i ung alder. For å være trofast mot dette løftet, flyktet hun fra byen for å unnslippe et ekteskap som keiseren ville arrangere for henne. Hun kom til Roma sammen med Aglaia og andre tjenestejenter, og der mottok hun jomfrusløret av den hellige pave Liberius (352-66).

Da hennes far døde, vendte hun tilbake til Konstantinopel for å si fra seg alle krav til den keiserlige trone og dele ut sin formue til de fattige, og deretter dro hun tilbake til Roma. Derfra la hun ut på en pilegrimsreise til Det hellige land. Men i en fryktelig storm forliste hun på kysten ved Napoli og ble skylt i land på Isolotto di Megaride med festningen Castel dell’Ovo («eggefestningen»). Dette navnet kommer fra en legende om at den romerske dikteren Vergil hadde lagt et egg i byggverkets fundament. På øya var det en liten eremittcelle hvor hun slo seg ned, men etter noen få måneders botsliv døde hun etter et kort sykeleie en 25. august rundt 665, bare 21 år gammel.

Patricias kult er godt belagt fra middelalderen. En translasjon av relikviene skal ha skjedd i 1549. Under de turbulente begivenhetene i forbindelse med Italias samling ble klosteret i 1864 stengt av de nye makthaverne, så søstrene ble tvunget til å flytte til klosteret San Gregorio Armeno og tok relikviene med seg. Patricias relikvier ble dekket av voks og lagt i en kiste av gull og sølv prydet med edelstener og satt i sidekapellet i den monumentale klosterkirken. Fra 1922 har relikviene vært voktet av søstre fra kongregasjonen «Korsfestede tilbedelsessøstre av Eukaristien» (Suore Crocifisse Adoratrici dell’Eucaristia – CAE).

Kirken San Gregorio Armeno inneholder et stort antall hellige relikvier. I tillegg til legemet og blodet til den hellige Patricia har de blod av Johannes Døperen, de hellige Pantaleon, Laurentius og Stefan, hodet til Gregor Armeneren (den hellige Gregor Opplyseren) og et av hans skinneben, og blant de andre relikviene er blodet til den hellige Frans av Assisi.

Dette miraklet har gjentatt seg i tolv århundrer, ikke bare hvert år på Patricias festdag den 25. august, men ofte i nærvær av fromme pilegrimer som kommer for å be. Både kirkelige og sivile myndigheter har undersøkt fenomenet flere ganger, men uten å finne noen naturlig forklaring. I byen Napoli er hver tirsdag viet til Patricia. Den dagen kommer store folkemengder for å ære helgenen, mens en prest velsigner dem med ampullene som inneholder det mirakuløse blodet.

Dette blodunderet minner mye om det som er knyttet til den langt mer berømte hovedskytshelgenen for Napoli, den hellige Januarius. Hennes minnedag i Martyrologium Romanum er dødsdagen 25. august. Siden 1625 har hun vært regnet som en av Napolis skytshelgener. Hun kalles også Patricia av Konstantinopel etter sin fødeby.