Den salige Patrick O'Healy (gælisk: Pádraig Ó Héilí) synes å ha blitt født rundt 1540 i Connaught i Irland. Han ble fransiskaner (Ordo Fratrum Minorum – OFM), og ifølge disponible dokumenter tilhørte han og den salige Conn O'Rourke fransiskanerklosteret i Dromahair i grevskapet Leitrim. Han var en mann med en livlig intelligens og hadde en strålende akademisk karriere i Spania. I 1576 ble han konsekrert av pave Gregor XIII (1572-85) til biskop av Mayo i grevskapet Leitrim. Dette lille bispedømmet ble senere slått sammen med erkebispedømmet Tuam.
I 1579 vendte han tilbake til Irland sammen med p. Conn O'Rourke, som samarbeidet aktivt i forhandlingene om en militær ekspedisjon ledet av James Fitzmaurice Fitzgerald. Hensikten med tiltaket var å gjøre Don Juan d'Austria til konge av Irland slik at landet ville bli reddet for troen. De to fransiskanerne dro til Irland ennå før ekspedisjonen hadde satt seil. Ved sin ankomst ble de arrestert i Limerick og dømt til døden av et militært tribunal uten en formell prosess.
De ble henrettet ved henging den 13. august 1579 i Kilmallock i Limerick i Irland. Biskop O'Healys siste preken, holdt til de troende fra skafottet, var en bekreftelse på den pavelige autoritet. Patrick O'Healy var den første biskopen som døde for sin tros skyld i Irland under reformasjonsperioden.
Den 6. juli 1991 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente martyriet til 17 av de irske reformasjonsmartyrene, noe som ga dem tittelen Venerabilis, «Ærverdige». Det offisielle navnet på gruppen er «Dermot O'Hurley, Margaret Ball, Francis Taylor og deres 14 ledsagere». De ble saligkåret av paven den 27. september 1992 i Roma.
Gruppens minnedag er 20. juni, den mest sannsynlige dødsdagen til erkebiskop Dermot O'Hurley.