| Giovanni Soncini: Jomfru Maria med Jesusbarnet og de hellige Bernhard av Clairvaux og Prosper av Reggio (1500-t) |
Den hellige Prosper (it: Prospero) levde på 400-tallet i regionen Emilia Romagna i Nord-Italia. Lite er kjent om hans liv, men dokumenter attesterer at han virkelig var biskop av Reggio Emilia på 400-tallet. Grunnen til at vi vet så lite om Prosper, er at dokumentasjonen fra den tiden er gått tapt eller ble ødelagt under madjarenes ødeleggende invasjon rundt år 899.
Han var en ydmyk mann og etterfulgte i 444 Faventius som biskop av Reggio Emilia (Reggio nell'Emilia) mellom Parma og Modena (ikke det mer kjente Reggio i Calabria helt i sør i Italia). Han tok Kristi ord til den rike unge mannen på alvor og ga bort alt han eide, og han huskes for sin nestekjærlighet. Han regjerte etter tradisjonen sin flokk i 22 år til han døde den 25. juni 466 (i alle fall mellom 461 og 467) i Reggio Emilia, omgitt av sine prester og diakoner. Så vidt vi vet etterlot han seg ingen teologiske skrifter, men ble husket primært som en elsket hyrde. En kilde sier at han var biskop fra 480 til 505.
Prosper brydde seg så lite om sin egen heder og ære at han bygde og konsekrerte en liten kirke for den hellige Apollinaris utenfor murene i Reggio, hvor han bestemte at han skulle gravlegges etter sin død. Men i stedet for å glemme ham, gjorde borgerne i Reggio ham til sin skytshelgen, og i 703 ble hans jordiske rester overført til en ny kirke som var reist til hans ære innenfor bymurene av biskop Thomas av Reggio. I denne kirken, San Prospero, hvilte han ved siden av relikviene av byens andre skytshelgener, den hellige Venerius av Tino og de hellige Chrysanthus og Daria. Den gamle kirken, som var blitt vigslet til ham, ble revet på 1500-tallet på grunn av byggingen av noen forsvarsverker.
Denne kirken var sårbar for vanninntrenging, så i 962 flyttet biskop Ermenald (Ermenaldo) hans relikvier til katedralen Santa Maria i byens sentrum mens kirken San Prospero ble bygd om til en basilika. Dette arbeidet ble fullført i 979 av hans etterfølger Tenzone. Pave Gregor V (996-99) konsekrerte kirken i 997 da han dro gjennom Reggio på vei til Pavia. Mellom 1514 og 1523 ble kirken igjen utvidet og ombygd i en stil som kalles «emiliansk barokk» og fikk da sitt nåværende utseende. Det er i dag få spor av den eldre kirken. Fasaden ble bygd midt på 1700-tallet.
Prospers legeme hviler under høyalteret i basilikaen San Prospero. Besøkende til Reggio nell'Emilia i dag blir overrasket over å finne at byens mest kjente helgen ikke minnes i byens store katedral, men i denne lille kirken, bortgjemt bak domkirken ved en markedsplass som også bærer hans navn. Kirken har et romansk-bysantinsk klokketårn og foran fasaden står seks antikke løvestatuer i polert rød marmor. Basilikaen har et imponerende orgel.
Hans minne er spesielt bevart fordi han skal ha reddet byen fra huneren Attilas (406-53) angrep ved å drive inn en tett tåke som lukket seg rundt Reggio. Det samme miraklet og under de samme omstendighetene tilskrives i Modena den hellige Geminianus (it: Geminiano, Gimignano), skytshelgen for Modena. Dette er ikke forbausende, ettersom tåke er et temmelig vanlig fenomen på Posletten.
Prosper æres som den viktigste skytshelgen for byen og bispedømmet Reggio. Den første informasjonen om hans fest går tilbake til år 822. Hans kult var gammel og ble spredd mellom 1000- og 1300-tallet. Prosper ble æret i Parma, Bologna, Lucca og andre byer utenfor Reggio. Rundt 31 kirker og kapeller var viet til ham i middelalderen. Etter konsilet i Trient (Trento), da den romerske kalenderen og breviaret ble dominerende, ble imidlertid hans kult igjen begrenset til Reggio, Modena og Parma.
Prosper av Reggio har siden 900-tallet noen ganger feilaktig identifisert med sin samtidige, den hellige Prosper av Aquitania. Da den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet, antok han at de to var en og samme person, og det romerske martyrologiet gjentar fortsatt denne feilen, og gir Prosper av Aquitania minnedag den 25. juni. Dette er imidlertid den hellige Prosper av Reggios minnedag (Prosper av Aquitania har minnedag 7. juli). Begges navn står i Martyrologium Romanum. I bispedømmet Reggio feires Prosper den 24. november. Hans attributter i kunsten er en bok, en modell av Reggio Emilia eller bispedrakt. Maleriet av Giovanni Soncini av de hellige Bernhard og Prosper er kunstnerens eneste kjente bilde.