Skytshelgen for dominikanerne; for Como, Cremona, Lombardia og hertugdømmet Modena; mot kjetteri, hodelidelser, lyn og storm; for en god avling
Den hellige Peter av Verona (Pietro da Verona) ble født i 1205 i Verona i Nord-Italia. Hans foreldre var tilhengere av den kjetterske sekten katarene, som ga opphavet til ordet kjetter. Merkelig nok overlot de oppdragelsen av Peter til en katolsk prest, uten å ane at dette ville legge grunnlaget for guttens urokkelige tro og for at han tidlig tok avstand fra foreldrenes vranglære. 15 år gammel kom han til universitetet i Bologna, og ble snart tatt opp i den hellige Dominikus' nye orden og mottok drakten av grunnleggeren selv i 1221. Da Dominikus kort etter døde, hadde Peter bare ett mål: å etterligne ham i alt. Han ba, fastet, studerte, pleide de syke og utførte de simpleste oppgavene i klosteret for å øve seg i ydmykhet. Det ungdommelige overmot knekte ham nesten, og han ble svært syk.
Etter sin rekonvalesens og prestevielse kunne han nå endelig vie seg til å preke i Midt- og Nord-Italia. Han prekte mot katolikker som levde et ondt liv, men hans foreldres vranglære gjorde at han også visste om farene som falsk lære kunne anrette blant menneskene. Folk strømmet til for å høre ham, og på kort tid var Peter berømt, hjulpet av sitt ry for å gjøre undre. Han prekte på kirketrapper og offentlige plasser, og folk elsket og æret ham, men vranglærerne hatet ham. De forsøkte å baktale ham og rettet en falsk anklage mot ham for å ha sluppet fremmede og kvinner inn i sin celle. Men Kirken forsto hvilken stor forsvarer av den sanne lære de hadde i ham, og han ble frikjent for anklagene.
Peter ble gjort til prior i flere hus i dominikanerordenen, som fortsatt var i sin tidlige oppbyggingsfase, og han var også pavelig utsending. I 1234 ble han utnevnt til inkvisitor for området rundt Milano, og i 1251 ble han gjort til leder for Inkvisisjonen i det meste av Nord-Italia, inkludert Venezia, Genova, Bologna og provinsen Marche di Ancona. Samtidig valgte hans medbrødre ham til prior i klosteret i Como. Nå kunne han kjempe enda sterkere mot katarenes kjetteri, som var svært utbredt i Nord-Italia.
Peter var også en sterk og diskret veileder for nonner, og arbeidet aktivt for å få flere kvinner til å bli dominikanernonner. Han ivret for bibelstudier og det åndelige liv, og beklaget at han måtte forlate sin celle så ofte.
Han utøvde sitt embete med overbærenhet og rettferdighet, i motsetning til de voldsomheter som ofte var begått når inkvisisjonstribunalene kom i hendene på fanatikere. Han brukte mye tid og krefter på å føre de arresterte tilbake til den katolske lære, i stedet for å ønske dem straffet eller døde. Men Peter fikk ikke utøve sitt embete så lenge.
Peter forsto at selv om hans arbeid med forkynnelse og disputter var mindre voldsomt enn korstogene mot albigenserne i Sør Frankrike, vakte det den samme fiendtligheten. Hans liv var ofte i fare, for på grunn av hans store suksess besluttet katarene å drepe ham. De fant ut når han skulle dra til Milano fra klosteret i Como, der han hadde feiret påsken, og på veien ble han overfalt av to leiemordere som kløyvde hodet hans med en øks. Hans ledsager Dominikus ble stukket i hjel. Peter overlot sin sjel til Gud med den hellige Stefans ord. Tradisjonen sier at den døende Peter med sitt eget blod skrev ordene Credo in Deum («Jeg tror på Gud») i landeveiens støv før han fikk en dolk i brystet og døde, men dette er temmelig tvilsomt.
Mordet skjedde den 6. april 1252 i Farga mellom Como og Milano. Hans lik ble ført til Milano og bisatt i kirken Sant'Eustorgio ved Porta Ticinese i Milano, hvor hans gotiske gravmæle fortsatt står. Denne «Arca di San Pietro» ble laget 1336-39. Mange undre skjedde ved Peters grav, og hans ry spredte seg raskt. Mot dette kunne ikke katarenes lære vare lenge. Han ble helligkåret som martyr allerede året etter sin død, den 24. mars 1253 av pave Innocent IV. Hans hoderelikvie befinner seg i Milano, mens en finger er i Como. Andre relikvier finnes blant annet i Wien og Graz. Hans morder Carino avsverget sitt kjetteri og ble en dominikansk legbror som etter mange år døde i hellighets ry. I kirken Sant'Eustorgio ble også relikviene av De hellige tre konger oppbevart i en sarkofag til Rainald av Dassel i 1164 overførte dem til domkirken i Köln.
Mange betydelige kunstnere, fremfor alt den salige Fra Angelico, har fremstilt Peter med sår i hodet, en dolk i skulderen og med fingeren på munnen som tegn på taushet. Oftest blir han fremstilt i dominikanerdrakt med martyrpalme og bok. Han er skytshelgen for dominikanere og blir anropt mot kjetteri, hodelidelser, lyn og storm. Han kalles ofte Peter Martyr, ettersom han var dominikanerordenens første martyr. Han må ikke forveksles med Peter Martyr Vermigli, som var en protestantisk leder på 1500-tallet. Peter kalles også «av Milano» eller «av Lombardia». Han er den mest populære helgen i Nord-Italia.
Hans minnedag er 29. april, og hans navn står i Martyrologium Romanum. I 1969 ble hans minnedag strøket i den romerske generalkalenderen og henvist til lokale kalendere. Noen steder ble minnedagen samtidig flyttet fra 29. april til dødsdagen 6. april. 20. april nevnes også. Hans minnedag står på den norske Primstaven den 18. mars. Hvorfor han i Norge ble minnet den dagen, vet vi ikke. Han feires særlig i dominikanske kirker.