Den salige Ricuera av Clastres (d. 1136)

Den salige Ricuera (Ricwera) ble født på slutten av 1000-tallet i området Vermand i departementet Aisne i regionen Picardie i Nord-Frankrike. Hun ble gift med grev Raimund av Clastres, men ble enke. I 1120 erklærte biskopen av Noyon at Ricuera ville tre inn i klosteret i Prémontré som samme år var grunnlagt av den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134). Hun ble Norberts første åndelige datter, og i 1121 mottok hun sløret fra grunnleggeren selv som medlem av premonstratenserordenen (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Hennes eksempel ble fulgt av kvinner fra de beste familier i Frankrike og Tyskland.

Premonstratensernes strenge levemåte var en mellomting mellom de kontemplative munkene og det neste århundrets tiggermunker. I tillegg til kannikene bodde det i begynnelsen også et stort antall legbrødre og legsøstre i Prémontré. De tok hånd om hospitset som Norbert hadde etablert for pilegrimer og fattige. Der arbeidet også Ricuera, og hun hadde ry som en begavet trøster av de fattige og fortvilte. Hun skal ha stanset en brann i klosteret ved å gjøre korsets tegn.

Svekket av overdrevet faste og nattevåk døde Ricuera den 19. oktober 1136 (eller 13. november?), omgitt av medsøstre. Etter eget ønske ble hun gravlagt på fattigkirkegården. På hennes grav skal det lenge ha blomstret roser og andre blomster. Hun har alltid vært angitt som første norbertinske nonne og som salig. Hennes minnedag er dødsdagen 29. november. Praktisk talt alt vi vet om henne stammer fra de to versjonene av Norberts biografi som er bevart.