En av De 56 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret.
En av de hellige martyrene fra Kina (Den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere)
Den hellige Remigius (Rémy) Isoré ble født den 22. januar 1852 i Bambecque i Nord-Frankrike. Han var den eldste i søskenflokken. En av hans brødre ble prest og en søster sluttet seg til Kjærlighetens søstre, grunnlagt av den hellige Vincent de Paul (Sorores Caritatis Sancti Vincentii a Paul). Hans far var lærer i grunnskolen. Mens Remigius var barn, merket sognepresten seg hans hengivenhet til Gud og begynte å lære ham latin i håp om at han ville bli prest. Som 13-åring begynte han på skolen Saint-François, hvor han erkjente sitt kall.
Som 19-åring begynte han i 1871 på presteseminaret i Cambrai. Etter to år med studier i filosofi og teologi ble han utnevnt til å undervise i grunnskolen i Roubaix. Men før han ble presteviet, tenkte han seg om en tid og bestemte seg for å bli jesuitt. Han begynte på novisiatet i jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) i Saint-Acheul i Amiens den 20. november 1875, bare 15 dager etter den hellige Leo Ignatius Mangin. Remigius var en svært selvdisiplinert skolastiker, han var ydmyk, vennlig, nestekjærlig og hjelpsom mot andre.
Etter novisiatet og studier i filosofi ble han i 1879 utnevnt til å undervise på kollegiet La Providence i Amiens. Mens han studerte teologi på Jersey i 1881, var jesuittenes provinsial på gjennomreise der etter å ha vendt tilbake fra sin visitasjon i Kina. Remigius ba om tillatelse til å bli sendt som misjonær til Zambia i Afrika, og sa at han ønsket martyriet hvis anledningen bød seg. Hans provinsial svarte: «Du vet ikke hva du ber om. Ønsker du sjanser for et martyrium? Det er flere i Kina. Godt, du drar til Kina». I 1890 kom han med denne kommentaren i Kina: «Jeg hadde hørt at det er svært vanskelig å omvende kinesere, og derfor hadde jeg aldri i livet ønsket å reise til Kina. En slags motvilje hadde sneket seg inn i mitt hjerte mot selvet ordet Kina. Men provinsialen opplyste meg. Jeg forsto at det var Guds vilje at jeg skulle reise til Kina. Glede og takknemlighet fylte da hjertet mitt».
Han ble sendt til Kina i 1882 og kom til distriktet Xian i provinsen Hebei, og fullførte der sin jesuittiske opplæring. Det første året lærte han seg kinesisk og deretter fullførte han teologien. En av hans medstudenter var Leo Ignatius Mangin, som han ble presteviet sammen med den 31. juli 1886 i katedralen i Changjiazhuang i Xian i Hebei. Etterpå ble han utnevnt til å undervise på den offentlige skolen i Changjiazhuang. Først var p. Isoré assistent for den hellige p. Paulus Denn, men senere ble han administrator for skolen.
I 1897 ble den asketiske og energiske misjonæren Remigius prost i Guangpingfu og sogneprest i Zhoujiazhuang i distriktet Wei. I 1900 brøt det såkalte bokseropprøret ut i Kina. For bakgrunn, se De 56 martyrene fra det kinesiske bokseropprøret. Det startet i provinsen Shantung, hvor bokserne nedkjempet europeerne. Da bokseropprøret begynte, var Remigius stasjonert i Weixian [Weihsien] i distriktet Zhili [Ce-li] i Tianjin [Tientsin]. Han reiste til det jesuittiske huset i Xianxian [Chang-kiachwang] for å være sammen med sine medbrødre, men den 17. juni 1900 kom det nyheter om at bokserne var aktive ved Weixian. P. Isoré ønsket ikke å la sine kristne være alene i slike kritiske tider, så han bestemte seg for å vende tilbake til sin misjon. Han startet på reisen hjem om morgenen den 18. juni, og ved middagstid var han i Wuyi (Ou-Y), hvor hans medbror, den hellige Modestus Andlauer hadde sin misjon. Han så boksernes emblem utenfor porten, så han skjønte at de allerede var i landsbyen, og da bestemte han seg for å besøke sin medbror. Bokserne hadde kommet dit for å befri noen av deres ledsagere som var blitt tatt vinteren før, men da de fikk høre at en misjonær var stasjonert i landsbyen, ventet de med å reise.
Nå da bokserne var i landsbyen, visste de to jesuittene at deres bønner om martyrium snart ville bli hørt. I stedet for å trekke seg tilbake for natten, tilbrakte de den i bønn. Ettermiddagen etter, den 19. juni, hørte de det skarpe slaget av et sverd på døren til residensen. De to prestene gikk til det tilknyttede kapellet og låste døren bak seg. Først hørte de at ytterdøren ble sprengt, og sekunder senere ble døren til kapellet slått opp og bokserne stormet mot de knelende prestene.
Den ene rebellen etter den andre stakk prestene med lansene sine, og martyrenes blod fløt ved foten av Guds alter. Dagen etter hengte morderne prestenes hoder på landsbyporten for å vise de kristne hva som ventet dem hvis de ikke vendte tilbake til forfedrenes religion.
Remigius Isoré ble saligkåret den 17. april 1955 av pave Pius XII (1939-58) sammen med sine medbrødre, de hellige Modestus Andlauer, Leo Ignatius Mangin og Paulus Denn og 52 kinesere som var valgt ut blant de mange ofrene for bokseropprøret. De ble alle helligkåret den 1. oktober 2000 på Petersplassen i Roma av pave Johannes Paul II blant de 120 martyrene fra Kina (den hellige Augustin Zhao Rong og hans 119 ledsagere).
De 120 martyrene fra Kina har minnedag den 28. september. Modestus og Remigius minnes ellers den 17. juni, de andre to på dødsdagen 20. juli. I jesuittordenen minnes de sine medbrødre den 4. februar.