Den hellige Restitutus (fr: Restitut) skal ha vært den blindfødte mannen som det fortelles om i evangeliene og som Jesus ga synet tilbake, derav navnet (restitutio = gjenoppretting). Den franske tradisjonen (som er en legende fra 1400-tallet) forteller at han på mirakuløst vis seilte fra Palestina til Sør-Frankrike sammen med de hellige Maria Magdalena, Lasarus, Marta og noen andre, og han skal ha blitt den første biskopen av bispesetet Tricastin (lat: Augusta Tricastinum; nå: Saint-Paul-Trois-Châteaux) i Drôme, et bispedømme som ble opphevet i 1801.
Men både den hellige Maximin av Aix og hans hellige etterfølger Sidonius av Aix skal også ha vært den blindfødte mannen og vært med om bord på skipet med de tre hellige søsknene fra Betania, og de ble de to første biskopene av Aix-en-Provençe. For å forene de to tradisjonene, sier en versjon at Sidonius skiftet navn til Restitutus (restitutio = gjenoppretting, altså «den som har fått synet tilbake») og ble den første biskop av Tricastin. Da Maximin døde rundt år 46, etterfulgte Restitutus ham som biskop av Aix, men da under navnet Sidonius igjen.
Lokale tradisjoner nevner også de hellige Justus (fr: Just) (nr 2), Sulpicius (fr: Sulpice) (nr 3), Eusebius (fr: Eusèbe) (nr 4), Torquatus (fr: Torquat) (d. ca 371) (nr 5), Paulus (fr: Paul) (d. ca 412) (nr 6) (som har gitt navn til byen), Bonifatius (fr: Boniface) (nr 7), Amantius (fr: Amant) (nr 8), Castorinus (fr: Castorin) (nr 9) og Mikael (fr: Michel) (nr 10) som tidlige biskoper av Saint-Paul-Trois-Châteaux, men den katolske kirkehistorikeren Louis Marie Olivier Duchesne (1843-1922) betrakter den hellige Paulus, byens skytshelgen, som den eneste kjente biskopen. Noen plasserer Restitutus på 400-tallet. Amantius ga navn til et av de eldste klostrene i regionen i nærheten av Montsegur, og Torquatus ga navn til et kloster hvor kapellet fortsatt eksisterer i en landsby i Suze-la-Rousse.
Franskmennene ynder jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l'Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid og identifiserte dem med skikkelser som var nevnt i Bibelen eller som en av de 72 disiplene. Mange middelalderske tradisjoner sa at Jesu disipler og venner besøkte Gallia personlig og døde der. Disse tradisjonene kombinerte fromhet med lokale følelser og ga muligheter for valfarter til stedene hvor disse relikviene angivelig var skrinlagt. Legendene ser ut til å ha blitt utviklet på 1000-tallet.
Restitutus’ minnedag er 7. november, men den står ikke i Martyrologium Romanum. Han hadde en kult i bispedømmene Saint-Paul-Trois-Châteaux, Aix-en-Provençe, Valence, Viviers og Apt. Restitutus’ relikvier i krypten i kirke fra 800-tallet ble ødelagt av hugenottene i 1561. Men kildene sier at hans relikvier befinner seg i Orléans.
Naboen til Saint-Paul-Trois-Châteaux er landsbyen Saint-Restitut (26130) i Drôme Provençale, hvor hans grav ble æret fra 500-tallet. Landsbyen bærer Restitutus’ navn, kirken der er vigslet til ham og der fantes det også et kloster som bar hans navn, men det eneste som gjenstår av det, er en plass i en liten skog.
Kilder: CE, Infocatho, Heiligenlexikon, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 5. mai 2002 – Oppdatert: 13. november 2016