Tross sin fornemme oppdragelse forble Romedius analfabet. Derfor hentet han en geistlig til sitt slott for at han skulle lese for ham fra evangeliene og helgenfortellingene. Da han allerede var langt oppe i årene, fikk han et kall fra Gud om å vie resten av livet til å utbre og sikre kristendommen i bispedømmet til sin store venn Vigilius. Da skal han ha gitt alt han eide til de fattige og til kirkene i Augsburg i Bayern og Trient (Trento) i Südtirol (nå i Italia), og sitt slott gjorde han om til et slags kloster. Deretter skal han ha reist på valfart sammen med to ledsagere ved navn David og Abraham.
Romedius ble elsket og æret av alle og skal ha levd som eneboer i sin celle til sin død på midten av 400-tallet (?). Den sjarmerende valfartskirken San Romedio tre km øst for Sanzeno er fortsatt et populært valfartsmål. Kirken skal være bygd på stedet for Romedius' eneboerhytte og består av flere kapeller. Eneboerens relikvieskrin befinner seg i krypten. En del av hans relikvier ble overført til Thaur.
Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 24. juli 1907 av den hellige pave Pius X (1903-14). Hans minnedag er 15. januar med en translasjonsdag den 1. oktober i Trient. På 1700-tallet fantes det Romedius-spill i Thaur, i 1707 også i München. I Tyrol og Südtirol er det mange familier som har et bilde av Romedius på huset som beskyttelse mot ulykke. Han blir avbildet som eneboer med pilegrimsstav, gjerne ridende på en bjørn, for legenden forteller at han temte en bjørn som hadde revet i hjel hesten hans. I dag har man til minne om denne historien fortsatt en bjørn i en innhegning i San Romedio.