| Den hellige Satyrus av Milano (334-~379) |
Den hellige Satyrus (egentlig Uranius Satyrus) ble født i 334, sannsynligvis i Trier (Trèves) i Gallia (i dag i Tyskland), hvor den vestromerske keiseren da residerte. Hans far Galliarum (eller Ambrosius av Gallia), som tilhørte den romerske adelsfamilien gens Aurelia, var prefekt i pretorianergarden og stattholder for Gallia, inkludert Spania, Nederland og Britannia. Familien var tidlig blitt kristen og hadde martyrer i slekten. Han var den midterste av tre søsken, hans eldre søster var den hellige Marcellina (ca 330-398) og hans yngre bror var den hellige Ambrosius av Milano (ca 339-397).
Da Galliarum døde i 345 (eller 354), dro hans fromme enke tilbake til Roma sammen med barna. Marcellina ble nonne i 353, men fortsatte å bo hjemme, siden det på den tiden fantes få regulære kvinneklostre. Brødrene Ambrosius og Satyrus fikk en fremragende utdannelse av den lærde og hellige romerske presten Simplician, som guttene elsket og som senere skulle etterfølge Ambrosius som biskop av Milano. Deretter studerte de gresk, retorikk, jus og litteratur. Satyrus praktiserte en tid som advokat før han ble prefekt for en av keiserrikets provinser.
Den 7. desember 374 ble Ambrosius viet til biskop av Milano, rundt 35 år gammel. Da gikk broren Satyrus av fra sitt prefektur og kom for å bo sammen med broren og lette hans byrder ved å ta seg av bispedømmets verdslige saker, slik at biskopen kunne konsentrere seg om åndelige spørsmål. Han foretok flere forretningsreiser til Afrika, hvor formålet ser ut til å ha vært å få tilbake noen penger som Ambrosius hadde til gode.
Men etter den siste reisen til Afrika led Satyrus rundt 379 skipbrudd på veien hjem utenfor kysten av Sardinia. Selv om han klarte å svømme til land, var han så svekket at han ble syk. Han ba da om å bli døpt ved første anledning, for han var fortsatt bare katekumen. Han døde plutselig i Milano i Ambrosius' og Marcellinas armer. Ambrosius' gravtale over sin bror, De excessu fratris sui Satyri, viser at broren må ha vært svært from, i likhet med sin mor og søsken. Vi får også vite noe om hans utseende, noe som var sjeldent for denne perioden. Han var lik sin bror liten og spedbygd, og de to brødrene ble ofte forvekslet med hverandre.
Satyrus ble gravlagt i Milano nær graven til den hellige martyren Viktor i Sacello di S. Vittore in Ciel d'Oro i kirken Sant'Ambrogio i Milano. Dette kapellet, som senere ble viet til Satyrus, inneholder for øvrig den eldste avbildningen av Ambrosius som finnes, nemlig en mosaikk fra rundt 470. Satyrus ga sine søsken beskjed om å gjøre med hans formue som de syntes best, og de delte den ut til de fattige. I 881 ble det bygd en kirke med et tilknyttet kloster til Satyrus' ære i sentrum av Milano.
Hans minnedag er 17. september og hans navn står i Martyrologium Romanum. På de få bevarte portrettene av ham alene, uten Marcellina og Ambrosius, vises han som ung mann med skjegg. Han er skytshelgen for sakristaner i erkebispedømmet Milano.