Disse to spanske sekularprestene fra bispedømmet Lleida ble drept i Den spanske borgerkrig den 12. august 1936.
Han elsket å arbeide og ønsket inderlig å etterligne Curé d’Ars, den hellige Johannes Maria Vianney (1786-1859). Han var organist og dirigent for koret i seminaret. Han var også en nidkjær messedeltaker og president for Den marianske kongregasjonen. Hans kjærlighet til Jomfru Maria var som et barns kjærlighet til sin mor: øm, kjærlig og offervillig.
Den 15. juni 1935 ble han presteviet av den salige biskop Salvius Huix Miralpéix CO (1877-1936) av Lleida, og den 16. juni, på festen for Den Hellige Treenighet, feiret han sin første messe i hjembyen. Han ble utnevnt til kapellan for sognet Santa Maria i Monzón (kat: Montsó), hvor han grunnla Katolsk Aksjon som han ledet med ungdommelig entusiasme, han var også organist og etablerte barnekor. Han besøkte de fattige og syke, tilbrakte timer i skriftestolen, og hadde en stor hengivenhet til eukaristien, som var en konstant i hans liv.
Han syntes å forutse sin heroiske død og skrev til sin tvillingbror, jesuitt, disse modige ord: «Offer som prest, og derfor for Kristus. Ecce adsum, her er jeg, med blind tro».
Etter et år med intens apostolisk liv og prestelige perfeksjon i Monzón, ga han sjenerøst sitt liv til Kristus den 12. august 1936. Han tilga sine bødler med disse ordene: «Jeg dør for Kristus (…) Jeg har ingen frykt (…) og tilgir alle i hans navn». De avfyrte flere skudd, men klarte ikke å drepe ham. Så viste han dem et krusifiks han bar på seg og la det på bakken og sa: «Nå kan dere drepe meg». Da kom den siste kulen, og hans kropp falt livløs om.
Hans liv var alltid eksemplarisk, både som barn og som voksen, overveldende i sitt ønske om perfeksjon i sitt liv som prest, lydig mot sine overordnede, ærbødig mot sine likemenn, med en følsom karakter, mild og engleaktige mot alle.
I løpet av sine fire korte presteår i sognet Monzón, ga han gode eksempler på uselviskhet og stor nestekjærlighet til de fattige. I sin sjel følte han en levende og voksende lengsel etter Kristus, noe som ble oppfylt den 12. august 1936, Han tilga sjenerøst sine bødler, og etterligne dermed vår guddommelige Frelser. I sitt siste brev sa han farvel til sin far: «Jeg ville være svært fornøyd med å lide martyrdøden for Kristi skyld (…) Jeg beklager mye om jeg ikke får dø for ham».
De døde begge den 12. august 1936 i Monzón (kat: Montsó) i provinsen Huesca i regionen Aragón i Spania.
Bispedømmets informativprosess ble åpnet den 21. oktober 1948 og avsluttet den 21. februar 1951. Dekretet om prosessens gyldighet ble utstedt den 26. juni 1992 og sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 1997.
Den 10. desember 2010 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».
De to martyrene ble saligkåret den 13. oktober 2013 i byen og provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig».
Kilder: newsaints.faithweb.com, bisbatlleida.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 19. oktober 2013