De hellige Simeon (Symeon), Isak (Isaac) og Bachtisius var kristne og levde på 300-tallet i Persia. Men på denne tiden ble Persia styrt av kong Shapur II (Sapor) (309-79), en grusom forfølger av de kristne. Han satte i gang den første forfølgelsen som attenåring i 326. Han ga ordre om å ødelegge kirker og klostre og å tvinge troende til å ofre til gudene. De som ga etter, skulle belønnes, mens de som nektet, skulle tortureres uten nåde.
Den andre og største forfølgelsen startet i 339 og varte i førti år til kongens død i 379. Historikeren Sokrates regner opp 16 000 navngitte martyrer som nektet å overgi sin tro i løpet av disse førti årene, blant dem 22 biskoper og flere hundre prester og munker, som ble torturert og drept med den orientalske grusomhetenes alle redsler i de største byene. I tillegg flyktet mange andre fra landet under forfølgelsene. Det var en utbredt mistanke om at de kristne sto i forbund med de romerske keiserne mot deres eget land. Bekjennelse til den nasjonale religionen, mazdaismen, ble gjort til en lojalitetstest, og de som ikke besto den, ble forfulgt på det grusomste.
De tre helgenene ble arrestert ved begynnelsen av den andre forfølgelsen i 339. Myndighetene prøvde å tvinge dem til å fornekte Kristus og bli omvendt til å dyrke ilden. Dette nektet de og sa: «Vi vil ikke vende oss bort fra Skaperen av alt, og vi vil ikke tilbe ilden eller solen». Da ble martyrene torturert på det grusomste og deretter kastet i fengsel, hvor de satt i syv dager uten mat. Til slutt ble de halshogd i 339.
Deres minnedag er 18. mai. I det greske Menaion (gr: Μηναῖον), den liturgiske boken i den ortodokse kirke som inneholder propriet for datoene i kalenderåret, minnes de den 16. mai.
Kilder: oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 23. januar 2015