Den hellige Simplicius levde i Roma på begynnelsen av 200-tallet og kalles senator. Under keiser Alexander Severus (Marcus Aurelius Severus Alexander) (222-35) brant en del av Capitol i Roma ned, og skylden ble lagt på de kristne, som ble ledet av sin biskop, den hellige pave Callistus I (217-222). Keiseren ga sin konsul, den hellige Palmatius, fullmakt til å tvinge alle kristne han kunne finne, til å ofre for å forsone gudene, eller ilegge dem de mest utsøkte straffer.
Men Gud sørget for at forfølgeren Palmatius ble til en venn av de kristne som etter hvert også delte deres tro. Han ba pave Callistus om dåpen og mottok den. Da han steg opp av dåpsbassenget, utbrøt han: «Sannelig, jeg så Herren Jesus Kristus, som har opplyst meg». Fra den tid delte Palmatius ut hele sin formue blant de fattige kristne, som han oppsøkte i deres gjemmesteder og ga dem mat og klær.
Men snart ble han arrestert, legenden snakker om 32 dager, og brakt for keiseren i lenker. Da keiseren ikke klarte å overtale konsulen til å vende tilbake til de gamle gudene, forteller legenden at han etter forhøret lot Palmatius bli ført til huset til senator Simplicius, for at han skulle få konsulen på bedre tanker. Men det motsatte skjedde Etter kort tid mottok Simplicius og hele hans hus dåpen, etter at Palmatius i Jesu navn plutselig hadde helbredet en giktbrudden kvinne. Pave Callistus døpte på én dag 68 sjeler, og samtlige nydøpte skulle dø som martyrer. Simplicius led martyrdøden sammen med 65 slektninger og medlemmer av sitt hushold. Sannsynligvis døde Palmatius sammen med dem, ettersom legenden ikke nevner ham mer.
De aktene som bollandistene gjengir, er kanskje uekte, men de har uten tvil et godt, historisk grunnlag. Hans minnedag er 10. mai. I Martyrologium Romanum står han sammen med andre martyrer som døde mellom årene 222 og 232, de hellige Calepodius og Palmatius samt ekteparet Felix og Blanda. Alle falt som offer for utbrudd av raseri fra den hedenske pøbelens side. Martyrologium Romanum forteller at deres legemer og avhogde hoder på keiserens befaling som et avskrekkende eksempel ble hengt opp på byportene.
Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, santiebeati.it, zeno.org, breviary.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 20. januar 1999