Den hellige Sofronios (lat: Sophronius; ru: Sofronij; Софроний) levde på 1200-tallet i Russland. Han ble munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.
Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.
Sofronios var rekluser (eremitt) i De fjerne hulene eller Theodosios-hulene. Han bar hårskjorte og et tungt jernbelte, og han leste hele psalteret hver eneste dag. Hans relikvier ble gravlagt i De fjerne hulene. I kanon for de monastiske fedrene fra De fjerne hulene nevnes hans skjulte askese. Han ble regnet for verdig til å høre englene synge.
Hans minnedager er 11. mars og 11. mai. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».